– JEG HUSKER DET som at jeg generelt fikk mer av alle negative følelser. Det var følelsen av at livet var kjipt, liksom.
Ordene tilhører Ingeborg Margrete Jensen. Hun bor i København, hvor hun studerer arkitektur. Hun er en av mange som på den lukkede Facebook-siden «Den Selskapelige Diskusjonsforening» har kommentert under en tråd om psykiske bivirkninger av p-piller. Til forskjell fra mange andre NATT&DAG kontakter, har Jensen ingenting imot å dele sin historie under fullt navn. Temaet er fremdeles sensitivt for mange. Ingeborg gikk på p-piller i to omganger. Den første gangen da hun var 16 år, og den andre da hun var 22.
– Da jeg sluttet den første gangen var det fordi jeg gikk ut av et forhold. Den andre gangen var det fordi jeg var lei av å ikke føle meg som meg selv, og tenkte «dette gidder jeg ikke».
Ingeborg opplevde at humørforandringene skjedde gradvis, og merket ikke forskjellen før hun sluttet på p-pillene.
– Da var det som om jeg fikk kontakt med kroppen min igjen. Det var som om noe lettet. Som å lufte ut et rom etter å ha hatt vinduet lukket alt for lenge.
I 2010 var Statens legemiddelverk nominert til Kommunikasjonsforeningens «Gullkornpris». I kategorien «åpen klasse», sammen med blant andre Reitangruppen og Geelmuyden. Kiese var også den fiktive bloggen «P-pille Pia».
Særskrivingsfeilen i tittelen var langt ifra det eneste som var oppsiktsvekkende. På den rosafargede bloggen til «P-pille Pia» kunne du bla deg gjennom innlegg etter innlegg hvor hovedpersonen, i tillegg til å drøfte problemer knyttet til sex og kjærlighet, åpenhjertig delte erfaringer fra sine fire første uker som p-pillebruker.
Responsen på bloggen, og den tilhørende Facebook-siden, var massiv. Unge jenter brukte kommentarfeltene til å stille intime spørsmål, mange av dem knyttet til bivirkninger av nettopp p-piller og annen hormonell prevensjon. Det handlet om blødninger, pupper, kviser og frykt for blodpropp. Men også om andre bekymringer, av ikke-fysiologisk art:
«Begynte på p-piller for to måneder siden. Er i fast forhold og merker jeg har fått mindre lyst på sex i det siste. Kan det være pga p-pillene?»
Til tross for det barnslige og keitete språket til bloggens protagonist, var de påfølgende rådene saklige og informerte. «Snakk med fastlege», eller «Det er helt normalt», var gjengangere blant svarene. Da «P-pille Pia» forsvant fra nettet etter fire uker, hadde hun rukket å gi råd til hundrevis av jenter, og må sies å ha vært et nokså vellykket, statlig finansiert forsøk på å adressere kvinners bekymring for p-piller.
Fem år senere er den fiktive bloggeren for lengst glemt. Men p-pilledebatten går fremdeles, både i åpne og lukkede fora. Det er fremdeles mange av de samme spørsmålene som stilles: Er det flere p-pillebrukere som har erfaring med manglende sexlyst? Er det noen andre som har opplevd å føle seg nedfor eller deprimert og tror det kan skyldes hormonell prevensjon?
– Jeg ble ufin og frekk, og jeg klikka på kjæresten min hele tiden. Etter det har jeg ikke villet ta noen form for hormoner.
Kristine Leithe tenkte heller aldri på at det hun følte kunne skyldes at hun gikk på p-piller. For fire år siden ble hun gravid. Da hadde hun, med unntak av to korte opphold, gått på hormonprevensjon fra hun var 18 til hun var 27 år. I retrospekt ser hun at hun var «halvmelankolsk» hele perioden.
– Jeg gikk til psykolog, men følte ikke at det hjalp noe særlig. Den eneste forklaringen jeg kan se er at jeg i løpet av alle de årene har hatt ekstra hormoner i kroppen.
Før hun bestemte seg for å kutte hormonell prevensjon helt, prøvde hun hormonspiral, etter råd fra legen. Men det endret ingenting.
– Jeg ble ufin og frekk, og jeg klikka på kjæresten min hele tiden. Etter det har jeg ikke villet ta noen form for hormoner.
Kristine mener selv at hun har et mye bedre seksualliv nå som hun ikke er så trist. Hun tror ikke et sekund på at det hun har opplevd er tilfeldig.
– Men det er jo ingen psykologer som spør hva slags prevensjon man går på, sier hun.
I 2013 fikk 336 000 kvinner utskrevet p-piller av lege eller helsesøster, ifølge Reseptregisteret ved Statens legemiddelverk. Det er Loette, Microgynon og Oralcon som er de vanligste merkene, men nøyaktige salgstall er ikke tilgjengelige, av markedshensyn. I Felleskatalogen står det at man skal være klar over at p-piller kan ha psykiske bivirkninger. Pakningsvedleggene lister opp ulike tilstander og angir hvor sannsynlige de er. «Stemningsforandringer inkludert depresjon og angst» regnes som «vanlig». Det vil si at plagene oppstår hos mellom 1 og 10 av 100 brukere.
– Vi strever generelt med at det meldes færre bivirkninger enn det burde, sier Tone Westergren.
Hun er seksjonsleder i Relis, en produsentuavhengig legemiddelinformasjon, som tar imot meldinger om bivirkninger fra fastleger og sykehus og sender informasjonen videre til legemiddelverket og europeiske legemiddelmyndigheter.
– Vi vet jo at p-piller kan ha effekt på for eksempel sexlysten.
Når det gjelder psykiske bivirkninger peker Westergren på at de bivirkningene som meldes ofte er av mer alvorlig art enn psykiske plager.
– Leger har vært særlig orientert rundt å melde inn bivirkninger knyttet til blodpropp. Det virker mer dramatisk enn manglende sexlyst og nedstemthet, og dermed kan slike bivirkninger havne litt i bakgrunnen. Men vi vet jo at p-piller kan ha effekt på for eksempel sexlysten.
– Og det er ikke noen hemmelighet fra produsentenes side at psykiske bivirkninger forekommer, sier Anne Benzrød.
Hun har vært helsesøster i 17 år, og møter daglig jenter og kvinner i alderen 13 til 25 år. Hun sier at det ikke er ofte hun hører om psykiske bivirkninger.
– Men det forekommer helt klart. Mange kan oppleve stemningsforandringer, og det forsøker vi å forberede jenter på. Innimellom er det noen som opplever å bli psykisk påvirket, og det vanligste er redusert sexlyst. Noen føler også at de blir nedstemte. Det er trasig, og kan være ødeleggende for et forhold. Man skal kunne ha en bra seksualitet.
Benzrød understreker at det ikke må være p-pillene. Noen ganger kan det være en faktisk psykisk lidelse.
– Men hva er høna og hva er egget? Sånt er vanskelig å si. Det er jo bare å slutte, og sånn sett nokså enkelt å finne ut av hva plagene skyldes. Men dessverre finnes det få hormonfrie alternativer til p-piller.
– Når mediene for eksempel skriver om død knyttet til p-pillebruk, har det enorm påvirkningskraft.
Kristine forteller om venninner som bruker hopp-av-i-svingen-metoden, og som ikke vil ta p-piller fordi de ikke vil risikere å bli en «dårligere utgave» av seg selv.
Ingeborgs venninner har også ulike oppfatninger om hvorvidt det er verdt usikkerheten eller ikke. Én av dem synes hormoner er «dritfreaky», og kunne aldri tenkt seg å gå på p-piller.
– En annen har sagt at hun heller vil grine hver dag enn å bli uønsket gravid. Jeg synes det er ekstremt ubehagelig å grine, og ser det ikke på samme måte.
– Alle legemidler har bivirkninger, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.
– Det er viktig å huske på. Vi ønsker ikke sensasjonelle oppslag om bivirkninger av p-piller, fordi det kan skremme jenter fra å bruke en viktig behandling. Vi hadde en rundspørring til 500 jenter mellom 18 og 30 år i 2010. Av dem som ikke brukte prevensjon var det 285 som sa at de ikke ville bruke det fordi de var redde for bivirkninger.
Madsen mener mediene enten skriver om legemidler som «vidundermedisin» eller som «dødspiller».
– Den typen oppslag er det siste vi ønsker. Når mediene for eksempel skriver om død knyttet til p-pillebruk, har det enorm påvirkningskraft.
Madsen nevner det han kaller «Marvelon-skremselen» fra 1994 som et av flere eksempler. Den gangen var det en rekke saker om at p-pillene av Marvelon-merket gav høyere risiko for blodpropp.
– Det er antatt at mange kvinner sluttet med prevensjon i kjølvannet av dette. I alle fall så vi et høyere antall aborter i 1995 sammenlignet med de andre årene.
Skremsel eller ei. For «Ingrid», som foretrekker å være anonym, ble humørsvingningene så ille at hun til slutt fikk høre fra venner og kjæreste at hun ikke var seg selv.
– «Du var jo satan», konkluderte kjæresten min, en stund etter at jeg hadde sluttet på p-pillene. Jeg var rett og slett ei skikkelig hurpe. Selv om jeg følte meg rasjonell der og da, ser jeg i ettertid at jeg ikke var det.
Selv om hun har byttet merke, føler hun fremdeles ikke at hun er helt seg selv.
– Humøret svinger ikke like mye, men jeg føler meg litt flat, og blir ikke like intenst glad eller intenst sur.
– En studie fra 2013 viste for eksempel at de som brukte prevensjon hadde mindre depresjon enn dem som ikke brukte prevensjon.
Det er ikke det at ingen vil forske på psykiske bivirkninger av p-piller. Problemet er snarere det motsatte: at forskningen på området spriker voldsomt. Madsen viser blant annet til en undersøkelse hvor det fremkommer at kvinner får akkurat de samme psykiske bivirkningene av p-piller som av placebomedisin.
– Vi har også trodd at kvinner kunne bli deprimerte av hormonell prevensjon, men en studie fra 2013 viste for eksempel at de som brukte prevensjon hadde mindre depresjon enn dem som ikke brukte prevensjon.
Madsen får støtte av lege og sexolog Esben Ester Pirelli Benestad. Hen mener de sprikende forskningsresultatene vitner om at omstendigheter ellers i livet har mye å si for hva slags bivirkninger man er utsatt for.
– Fordi resultatene er så ulike er det ikke mulig å si noe konkluderende om psykiske bivirkninger, annet enn at det er viktig for kvinner å ha en god kommunikasjon med legen sin. Det er uhyre vanskelig å skulle avgjøre om det man føler er depresjon eller bivirkninger. Men det nytter ikke å tenke i bare én dimensjon. Vår mentale tilstand påvirkes av så mye, og det er sjelden rettferdig å henge en effekt på én årsak, sier Pirelli Benestad.
Hvor alvorlig skal man ta pasienter som mener at de opplever psykiske bivirkninger?
– Alle leger skal ta pasientene sine på alvor. Jenter og kvinner har krav på rådgivning, og legene må snakke ordentlig med pasientene og diskutere alternativer. Samtidig må man alltid holde muligheten åpen for at det kan være en faktisk psykisk lidelse, sier Pirelli Benestad.
Det handler ikke om at kvinner er ofre, men om at kvinnekroppene er enklere å manipulere når det kommer til fruktbarhet
Når så mange kvinner går på prevensjon store deler av livet, kan det framstå som urettferdig at kvinner skal utsette seg for en slik risiko. Men det har blitt gjort utallige forsøk på å fremstille en p-pille for menn. Hittil har det dessverre vist seg å være nærmest umulig, sier Pirelli Benestad.
– Testiklene lager celler hele tiden. Å hindre dem fra å gjøre det er umulig. Det handler ikke om at kvinner er ofre, men om at kvinnekroppene er enklere å manipulere når det kommer til fruktbarhet. Man velger den enkleste måten.
Ingeborg tror mange kvier seg for å snakke negativt om p-piller fordi det har vært en slags merkesak for kvinner siden 1960-tallet.
– Å kritisere p-piller blir nesten det samme som å kritisere at kvinner kan ha så mye sex de vil. De prevensjonsmidlene man har i dag er rett og slett for dårlige.
Ingen vet sikkert hvorfor man mister sexlyst av p-piller. Én teori er at testosteron – det mannlige kjønnshormonet er viktig for sexlysten. Med p-piller minsker mengden testosteron. P-piller øker også bindeprotein som binder testosteron i blodet. Bundet testosteron virker ikke, og man kan derfor få mindre påvirkning fra testosteronet når man går på p-piller.
Vi vet heller ikke i hvor stor skala kvinner opplever å miste sexlyst når de går på p-piller. Men i Sverige blir det nå tatt grep for å finne ut av nettopp dette. Ved Karolinska institutet i Stockholm er gynekolog Angelica Lindén Hirschberg i gang med en studie som skal bli den første av sitt slag.
– Å kritisere p-piller blir nesten det samme som å kritisere at kvinner kan ha så mye sex de vil
I en randomisert studie skal 300 kvinner løpet av en periode på tre måneder få behandling med enten p-piller eller placebo – en såkalt «narrepille». Kvinnene får ikke vite om de er blant gruppen som får hormonell prevensjon eller placebo, og må besvare et spørreskjema både før og etter de tre månedene er gått.
– Vi vil undersøke om p-pillen påvirker allmenn livskvalitet, helt enkelt, sier en oppglødd Hirschberg på telefon.
– Vi vet at det finnes mange forestillinger om p-piller, og ønsker å ta disse forestillingene på alvor. Mange føler de har – eller er redde for å få – nedsatt sexlyst eller bli deprimerte. Det finnes ingen publiserte studier der man har testet p-piller med placebo på den måten prosjektet vårt gjør. Denne undersøkelsen er den eneste måten å finne ut av om det er noe i disse forestillingene eller ikke.
Verken Ingeborg eller Kristine har fortsatt på p-piller etter å ha opplevd humørforandringer.
– Hvis du hadde fortalt folk at de fikk dårligere livskvalitet som følge av å gå på hormonprevensjon, tror jeg mange ville ha tenkt seg om, sier Kristine.
Ifølge Hirschberg er det at man føler seg deprimert eller har manglende sexlyst en av de vanligste årsakene til at kvinner slutter på p-piller. Når man slutter er det vanlig å bli uønsket gravid. Derfor synes Hirschberg det er viktig å undersøke dette.
– Med bedre kunnskap kan man bedre gi unge kvinner råd. Jeg tror at de fleste har det bra på p-piller, men spørsmålet er hvor mange som ikke har det, og i hvilken grad man føler at livskvaliteten går ned.
Denne saken ble først publisert i NATT&DAGs marsutgave, 6. mars 2015.
The post – Kjæresten min sa p-pillen gjorde meg til Satan appeared first on NATT&DAG.