I en kommentar i marsutgaven av NATT&DAG stiller Andreas Breivik seg spørrende til hvorfor blant annet Helseutvalget er kritiske til å medisinere HIV-negative for å redusere risikoen for smitte. Hvorfor så mye motstand mot en slik medisin i en tid hvor antall nye HIV-tilfeller øker her til lands? spør Breivik og retter blikket mot Helseutvalget.
Helseutvalget er ikke primært motstandere av PrEP-medisinering, men snarere skeptiske til den reelle effekten av medisinen, samt de utilsiktede bieffektene en slik form for «vaksinering» mot HIV vil kunne føre med seg.
Upålitelige forskningsresulater
Som Breivik påpeker i sin kommentar finner Helseutvalget det vanskelig å sette sin lit til de foreliggende forskningsrapportene om PrEP. Effektene er foreløpig svært varierte, og forskerne har metodiske utfordringer knyttet til medisinske eksperimenter på mennesker.
Et av problemene med studiene som foreløpig er gjort er at de ikke kan si noe om hva som gir ønsket effekt, da forsøkspersonene deltar i et omfattende program hvor oppfordring til økt kondombruk og hyppig testing, bevisstgjøring rundt egen adferd og PrEP-medisinering inngår. Det kan altså være kombinasjonen av disse som fungerer, og ikke bare medisinene alene. Av den grunn kan ikke forskerne og legemiddelprodusentene som arbeider med PrEP gi ut medisiner som beskyttelse alene, men kun som en del av det som WHO omtaler som en comprehensive HIV prevention package.
Falsk trygghet
Blant menn som har sex med menn er det et en mindre gruppe menn som har en betydelig høyere risiko for å bli smittet enn den øvrige befolkningen, og som derfor er viktige å nå i det forebyggende arbeidet. I denne gruppen er menn med et høyt antall sexpartnere, lite eller ingen kondombruk og høyt forbruk av alkohol og andre rusmidler. Erfaringer tilsier at mennesker i denne gruppen ofte kan ha problemer med å ta medisinene til riktige tider. Dette kan føre til at PrEP gir en falsk trygghet, da disse medisinene fungerer best om man klarer å ta dem som anbefalt. En betydelig andel klarer ikke dette, og man kan spørre seg om PreP blir et kostbart virkemiddel for de «flinkeste i klasssen» og ikke for de som har høyest risiko.
Komplikasjoner
PrEP vil si å gi de samme medisinene som brukes for å behandle personer med HIV-infeksjon til personer som ikke har HIV-infeksjon for å forebygge smitte. Dersom friske tar HIV-medisiner uregelmessig, og likevel blir smittet og trenger disse medisinene til behandling, kan det oppstå komplikasjoner med sammensetting av medisiner og hensyn til bivirkninger. Den overnevnte «falske tryggheten» sporadisk, forebyggende medisinering kan gi, kan dermed bli katastrofal. Ved å bruke medisiner som forebyggende tiltak kan man risikere at effekten av dem forringes i den helt avgjørende medisinske behandlingen av HIV.
Risikokompensasjon
Helseutvalget er også bekymret for at utstrakt bruk av PrEP vil kunne føre til økt risikokompensjon. Risikokompensasjon innebærer at man tar større risiko i situasjoner man føler seg trygg. Et banalt eksempel er hvordan bruk av sykkelhjelm kan føre til at man tar sjanser i trafikken man ikke ville tatt om man ikke hadde hatt hjelmen på.
På samme måte innebærer økt bruk av forebyggende medisinering en mulighet for risikokompensasjon i form av mer sex uten kondom og et økt antall sexpartnere. Det var nettopp det som skjedde da HIV-medisinene kom i 1996: kondombruken gikk ned. To år senere brøt det ut en større syfilis-epidemi blant menn som har sex med menn i Norge. I tillegg ser man at forekomsten av gonoré øker stadig i denne gruppen. Som Breivik påpeker beskytter ikke PrEP mot andre kjønnsykdommer.
Basert på slike erfaringer mener Helseutvalget at det er god grunn til å anta at bruk av PrEP vil kunne øke risikokompensasjonen i den nevnte gruppen, hvilket potensielt vil kunne føre til en ytterligere økning i antall gonoré- og syfilistilfeller. Det er åpenbart ingen ønsket utvikling.
Følger forskningen
I sitt innlegg antyder Breivik at Helseutvalgets mantra om økt kondombruk, redusert risikoadferd og hyppige HIV-tester som hjørnesteinen i HIV-forebygging, er begrunnet moralistisk og lurer på om «reduksjon av risikoadferd» betyr «slutt å ha så mye sex». Det er godt dokumentert at et høyt antall sexpartnere øker sannsynligheten for å bli smittet med HIV og andre infeksjoner. Dette må Helseutvalget informere om, noe annet ville være å lukke øynene og samtidig frata våre målgrupper muligheten til å gjøre informerte valg.
«Det er på tide å anerkjenne at PrEP kan være en måte å ta ansvar på», avslutter Breivik. Helseutvalget er åpne for ethvert tiltak som kan redusere antall HIV-tilfeller på en god og trygg måte. Foreløpig er vi ikke overbevist om at PrEP er et slikt tiltak, men vi følger naturligvis forskningen på dette feltet svært nøye og med et åpent sinn.
Aksel Overskott og Bera Ulstein Moseng, Helseutvalget
LES OGSÅ: Hvorfor så mye motstand mot medisinen som kan forhindre HIV-smitte?
The post Helseutvalget: – Skepsis, eller et ønske om mer kunnskap? appeared first on NATT&DAG.