– Sunt for film i Norge at vi rufser til tankegangen om hvordan en film blir til

*Stem nederst i saken*

En som deg er nominert til prisen for Årets Film 2013. Her er juryens begrunnelse:

«Stilsikker sjangerøvelse med formsans og uttalt interesse for å la filmfotografiets språk tangere innholdet. Godt drevet frem av et henvendt og sammensveiset lag med skuespillere (norsk dialog som «sitter» og ikke kjennes forsert. Hurra!). Pluss også for tematikken som er dagsaktuell og med åpenbar interesse for unge voksne som oss: Den globaliseringsrelaterte – tilgi det tørre ordvalget – opplevelsen av rotløs ensomhet både på vei mot og på vei fra et annet menneske. Parforhold som det eneste egentlige middelet mot ensomhet, men også ensomhet som en forstyrrende del av tosomheten. Finske Kajsas og to norske menns liv løst og usikkert flettet sammen via forelskelse, flukt og fornektelse i et filmspråk som helt bokstavelig passer inn under genrebegrepet «poetisk realisme». En som deg er vakker å se på, er tuftet på solid regiarbeid og er dyktig spilt av hovedrolleinnehaverne med Pamela Tola i en særstilling. Ros også til Mattis Herman Nyquist som alltid vet å levere linjene sine og en fortjent honnør til nykommer/amatør Audun Hjort.»

Største filmopplevelse i 2013?

– Klipperen min Karsten Meinich maste i hele høst, mens vi satt og klippet Natt til 17., om at jeg måtte se «Blå er den varmeste fargen». Han hadde naturligvis sett den for lengst under Cannes-festivalen og jeg tror han beit seg i tunga for ikke å snakke om den, ettersom han vet at jeg ikke ser trailere og vil vite minst mulig om filmer før jeg ser dem. Han visste jeg kom til å like den, og det stemte. Fantastisk VM i snørr og tårer hos hovedrolleinnehaveren. Dritbra film ellers også spør du meg.

Hva gleder du deg til i filmåret 2014?

– Jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å ha ny film på kino, du må gå og se Natt til 17. når den kommer i april. Og så gleder jeg meg til Mariken Halles nye film kommer, det er vel lov å håpe på at det blir i 2014.

Hvem er din favoritt blant de andre nominerte?

– Jeg innser fort når jeg ser gjennom lista at jeg antakelig har vært for på for få klubbkonsepter, vært for lite på Black Box og vært på helt feil konserter i hele 2013.

Hva har vært vår største forsømmelse i år? Hvem BURDE vært nominert til årets film 2013?

– Det er kult at alle de tre filmene som er nominerte er filmer som er kommet til litt motstrøms. Det er sunt for film i Norge at vi rufser til tankegangen om hvordan en film blir til. Det er bra at det ikke behøver å dreie seg om aller først å skrape sammen en stor pott penger før man finner det for godt å lage noe. Kyss meg for faen i helvete, Jeg er din og Å begrave en hund fra ifjor er også laget over lignende lest. Hvem som fortjener å nomineres og ikke slipper heldigvis jeg å ta stilling til.

Hva synes du om de ultradøve Oscar-nominasjonene?

– Ganske udøvt at en finsk kortfilm er nominert! Det er de forbløffet og stolte over der borte.

En som deg handler om å kunne vri på realitetene. Kunne du trodd på Nicholas Cage i rollene som Jakob og Andreas?

– Er det dét du føler En som deg handler om? Jeg likte Nicholas Cage godt i Adaptation hvor han også spiller to liknende, men forskjellige menn. Er samtidig litt redd for at aspektet med et snev av «Snart tredve og hva skal jeg bli når jeg blir stor?» ville forsvunnet med en gammal mann i to av hovedrollene. Da syns jeg heller vi bør lage en oppfølger med Espen om tjue år, når vi begge har nådd femtiårskrisa.

Du får muligheten til å lage en nyinnspilling av hvilken som helst film. Hvilken?

– Jeg kunne godt tenkt meg å lage en norsk remake av The Yellow Sea, det tror jeg ville blitt veldig bra. Det å hente historien fra en annen verdensdel kunne hjulpet oss å finne fram til de mindre åpenbare, men fullt ut sammenlignbare skjebnene i Norge.

Audun Hjort er en nykommer og Pamela Tola et nokså ubeskrevet blad for oss i Norge. Får vi se mer til disse fremover?

– Det er rart med casting, det føles som om en del produsenter, castere og regissører først ser hva og hvem de har rett foran seg når skuespillerne er blitt kjente gjennom andre filmer fra før. Folk går årevis på prøvefilminger og gjør fantastiske ting på teateret og så er det enten sånn at de får null ordentlige filmroller eller at de får store roller kastet etter seg, bare noen andre har turt å gi dem en stor filmrolle fra før av. Stor honnør til castere som Yngvill Kolseth Haga som leter høyt og lavt, er åpen for nye fjes og ikke først og fremst sjekker imdb.com når hun jobber med å sette rollene i spillefilm. Pamela blir nok mest å finne i finsk film tenker jeg, og verken En som deg eller Auduns rolle i filmen er store nok til å gi ham det gjennombruddet han fortjener helt ennå. Det får jeg forsøke å gjøre noe med. Mattis Herman Nyquist sa det fint på opptak i Istanbul: «Audun Hjort…. Geni!!»

Helsinki eller Istanbul?
– I Helsinki er jeg rett som det er. Gleder meg til å dra til Istanbul på ferie en gang, der har jeg bare vært på jobb.

BIFF eller TIFF?

– BIFF er trivelig, dit drar jeg gjerne igjen, men alle sier at Tromsø er noe man må oppleve.

Dis eller Pax?

– På Video Nova i Bygdøy Allé husker jeg det var noen som hadde tatt seg bryet med å ta ut papircoveret på VHSen til Dis og skrevet med kulepenn: «JÆVLA DRITTFILM! IKKE LEI DEN!». Har faktisk ikke sett den ennå, så da må det bli den.

The post – Sunt for film i Norge at vi rufser til tankegangen om hvordan en film blir til appeared first on NATT&DAG.