– Det heter egentlig Brewdog, det er et ølmerke. Men på grunn av alkoloven må de kalle det BD57, forklarte Sennep.
– Åja. Men på Ocean har de Munkholm-markiser? påstod Ketsjup.
– Munkholm er ikke alkohol, din jævla kork, lo Sennep.
Sommeren stod på hell, det var tidlig fredag kveld, og Ketsjup & Sennep stod utenfor den nyåpnede puben i bunnen av Markveien i Oslo. Noen små krittbokstaver på døren var alt som avslørte hva stedet het.
Innenfor døra fant de to seg noen krakker med gateutsikt. I vinduet lå det en bitteliten meny med bitteliten skrift og et bittelite forstørrelsesglass til å tyde tegnene med. Forstørrelsesglasset fungerte ikke særlig godt.
– Man trodde på en måte at man aldri kom til å bli overrasket av en meny igjen… Og så dette, sa Ketsjup.
– Hjelper det å ta det nærmere øyet? spurte Sennep.
– Nei. Det er jo ikke tydelig for fem øre! Det er bedre uten forstørrelsesglasset, sa Ketsjup og førte menyen helt inntil øynene.
– 55 kroner for trøffel er ikke verst!
– Hvor er ølmenyen? avbrøt Sennep, før han skjønte at man måtte gå til baren for å se utvalget.
LES OGSÅ: Ketsjup & Sennep på Bislett Kebab: – Kebab uten løk med løk.
HARDCORE IPA TIL BESVÆR
I baren ble han hurtig ekspedert, men bestillingen var på ingen måte enkel.
– En øl, takk!
– Hehehe, hvilken øl? Vi har 20 forskjellige øl på tapp, sa bartenderen.
– Eh, har dere noe vanlig? Ringnes eller Tuborg eller noe? spurte Sennep håpefullt.
– Nei, dessverre, vi kjører bare håndverksøl, sa bartenderen og pekte mot en gigantisk meny på veggen bak seg.
Sennep hadde aldri hørt om noen av ølsortene, og han hadde heller aldri hørt om noen håndverkere som drakk øl han ikke hadde hørt om. Valget falt på en Hardcore IPA for stive 90 kroner. Tilbake på vindusplassen gikk det opp for ham hvor liten ølen var.
– En halv pint! Hvor mye er det, a? spurte han.
– Det er mindre enn en liten boksøl. Eller flaskeøl da, svarte Ketsjup.
Sennep var skuffet over sitt eget valg.
– Herregud. Jeg skulle spurt om de hadde halvlitere. Jeg ble helt rådvill, også så jeg bare på brøken!
– Men det er 10% da, så det blir omtrent like mye alko som en vanlig halvliter, opplyste Ketsjup.
– Åja. Hvordan vet du alt dette?
– Har gått på mattekurs.
LES OGSÅ: Ketsjup & Sennep på Peloton: – Grei øl, litt dyr.
VANN TIL BESVÆR
Ketsjup var usedvanlig klar i hodet. Han hadde hvit måned, og dette gjorde drikkevalget enkelt: Vann.
– Jeg har aldri skjønt poenget med å kjøpe alkoholfrie drinker. Det er som å kjøpe en rattløs bil, fastslo han på vei til baren.
Det viste seg imidlertid at selv denne enkleste av bestillinger – vann – var løst på en komplisert måte.
– Man må fylle vann fra et trau! En stålboks som henger på veggen! sa han oppspilt da han kom tilbake.
Vannet var varmt, og ikke spesielt godt på smak.
– Det smaker metallisk. Det kommer nok ikke fra Akerselva … De har sikkert tatt det med fra Milwaukee eller hvor de er fra!
– Skottland, informerte Sennep, som hadde gjort research.
Alt var riktignok ikke håpløst. De fant en stikkontakt, og fikk ladet telefonene sine. Dette bedret humøret betraktelig. Rundt dem satt en uniform samling næringslivsfolk mellom tredve og førti. Ketsjup og Sennep gledet seg over å se at enkelte av dem drakk glassøl på størrelse med rødvinsflasker.
– Det er mange som er skalla her i forhold til andre steder, observerte Ketsjup.
– Det er fordi de er gamle, påpekte Sennep.
De to tenkte seg om et øyeblikk.
– Jeg skjønner ikke hvorfor gamle folk alltid må dra på pub etter jobb på fredager. Det hadde vært mye diggere å bare dra på vors hjemme hos noen kolleger rett etter jobb, foreslo Sennep.
– Ja, jeg vet. Men når man får barn kan man ikke ha vors lenger, vet du, sa Ketsjup.
– Man kan jo vorse hos andre, da. Og for så vidt hjemme også, hvis man får barnevakt.
– Da må man ha barnevakt hver helg da?
– Nei, man kan ikke ha vors hver helg. Man må være med barnet også.
LES OGSÅ: Ketsjup & Sennep på Freddy Fuego: – God mat, vond drikke.
TOALETTBESØK TIL BESVÆR
Ketsjup hadde drukket fem glass vann, og måtte på do. «Følg de magiske pilene til toalettet», lød skriften på veggen. Pilene var ikke magiske, men kort tid etter fant han toalettet i kjelleren allikevel. Her var ikke alt som det skulle. Vasken var bare 15 centimeter dyp, og det fantes ikke håndsåpe. Ikke i den betydning at det var tomt: Det var ikke så mye som et såpestativ i sikte. Ketsjup spurte en annen toalettbesøkende om hvorfor det ikke var såpe der, men ble svart med et dumt blikk.
Oppe på bakkeplan satt Sennep målløs og stirret på bokstavene på handicaptoalettet, som stavet setningen «Dans for å slå på lyset».
– Er ikke det diskriminering? spurte Sennep i det Ketsjup satte seg ned med sine skitne hender.
– Jo. Det er sikkert en enorm fordel å være brite hvis du søker jobb på et sånn sted, mumlet Ketsjup i det en hestehale fra fotballøya plukket med seg glasset hans.
– Nei, jeg mener handicaptoalettet, det som står på døra der, sa Sennep og pekte.
– Hehe, shit jo, lo Ketsjup.
– Eller, de kan jo danse med overkroppen da.
The post Ketsjup & Sennep på Brewdog: – Dyrt øl, vondt vann appeared first on NATT&DAG.