Dette intervjuet ble først publisert i juni 2011, men er reaktualisert på grunn av Norges muligheter til å komme til EM, og at Ciljan er blitt kaptein. Heia Norge.
En stund siden Proffdrømmen og Liverpool nå. Hvorfor ble du ikke jazzballett-stjerne?
– Rett og slett fordi jeg syntes håndball og fotball var artigere, og fordi jeg slapp å gå rundt i en trang tricot da. Jeg trives bedre i en løs shorts …
Men det blir jo trangere og trangere til dere fotballspillere også nå pga «holding i trøya»-problemet?
– Ikke på Rosenborg nei, vi har Adidas og kjører det old School med shorts i str XXL sånn at den kan henge litt ned på knærne.
Fra XXL på Lade?
– Hehe,sikkert.
Så vi får ikke sett deg på Skal Vi Danse med det første?
– Nei – det er et program jeg synes er jævlig flaut for å være ærlig. De er sikkert tøffe de som er med, men personlig hadde jeg aldri stilt opp på noe sånt.
For at det er flaut å være på TV? For det har vel vært litt flaut å være på TV i det siste?
– Jeg synes det er generelt flaut å være på TV jeg da, å høre sin egen stemme og høre seg selv svare skikkelig A4 bare for å si det folk vil høre, enkelt og greit.
Så det går i fotball-floskler?
– Ja, det blir sånn.
Før Proffdrømmen og RBK var du jo allerede verdenskjent i Trondheim på grunn av en sjokkgul bukse du konstant gikk i – har du den ennå?
– Jeg har den faktisk, den passer meg ennå og det hender seg jeg har den på meg den dag i dag. Jeg har alltid likt skateklær, den gule buksa arva jeg av broren min og det var liksom den buksa som satt bra.
Northug overrasket mange musikknazier positivt når han la ut en spilleliste på WIMP, hvordan ville din liste sett ut?
– Det går veldig mye i hip-hop, men mest old school. Run DMC, Snoop Dogg og til sist Tupac er min store helt. I tillegg hører jeg mye på Johnny Cash – han er også en veldig fet type.
Favoritt Wu-Tang låt?
– Haha, vanskelig å svare på. Mye bra, men må melde pass.
Er det en avgjørelse godt fundamentert i trøndersk fotballhistorie at du kompromissløst kjører hockeysveis?
– Det er ene og alene av den grunn at mora mi synes jeg er finere med langt hår. Jeg har prøvd ut mange sveiser, til og med hanekam, men har alltid endt opp med langt.
Så det er ikke fordi RBK91-stallen er dine store helter, men fordi du er mammagutt?
– Ja, jeg er mammagutt, veldig glad i mora mi. Også kler jeg ikke kort hår så godt.
Du prøvde deg jo på hipstersveis en periode?
– Hva er det?
En slags Dorsin, bare med mer hår.
– Ja, men jeg ender bare med å la det gro. La det verra!
Hva skal du bli når du blir stor da?
– Æ ska bli brainnmainn. Det har kommet fram mer og mer i løpet avungdomstida at jeg har lyst til det. Jeg har og jobba litt oppe på stasjonen, gjort skitarbeid, også synes jeg det er en jævlig kul jobb. De har det veldig bra, trener mye og gjør viktige ting andre ikke vet de gjør. Også er det røykdykking og brann som er veldig interessant.
Du sier de trener veldig mye og gjør viktige ting andre ikke vet og ser de gjør, er det litt som midtbanerollen på Rosenborg?
– Ja og nei. Jeg har alltid vært en fan av lagidrett, og som brannmann er du avhengig av de rundt deg – du må stole på makkeren din og det gjelder liv og død.
Er det Eggen som har lurt deg til dette eller?
– Nei, dette er fullt mitt eget intiativ
For brannmenn er jo sexsymbol på nesten lik linje med fotballspillere de også.
– Ja, absolutt.
Når skal du tattovere navnet til ungen din på underarmen?
– Vel altså nei. Jeg har lyst til å tattovere meg, men jeg har sagt til meg selv at om jeg klarer å vente et år og synes det samme er like kult da, så gjør jeg det. I fjor var det veldig kult å ha tattis, så jeg avventer den greia litt.
Hva med en «den gangen»-tattoo, begge Valencia-kampene for eksempel med resultat?
– Ja, kanskje en reprise på arma.
Hvordan står det til med Lademafien forresten?
– Altså vi er jo bare en gjeng fra Lade, alt fra små gutter til eldre karer, det er vel mer en beskrivelse av folk som bor på Lade. Det er i allefall det jeg må si i avisa.
Ryktene sier at kompisene dine fra Lade er noen skikkelig bøller. Har du bølla noe i det hele tatt da du var yngre?
– Ja, jeg har jo bølla en del …
Og det vil si?
– Pass …
Føler du at du har gått glipp av en del?
–Det føler jeg absolutt jeg har. Bursdager, fester, og alt som alle mine kompiser har gjort og tatt som en selvfølge, har ikke jeg fått muligheten til å bli med på. Roskildefestivalen for eksempel, og ting som skjer i Trondheim. Bare det å være russ, fikk jeg ikke være med på. Jeg angrer ikke på det – kanskje jeg får opplevd det i mitt neste liv.
Når skal du dra og hente platinumkortet ditt på på BrukBar? Evnt kan vi sette oss og drikke på det etterpå?
– Det tror jeg har gått ut på dato. Tok jo fire måneder før jeg fikk funnet ut hvor det var hen.
Hva er LMK, har de noe med Lademafian å gjøre?
– Det er ikke noe jeg bør svare på i ei avis – for noen er det graffiti, mens for andre noe helt annet.
Hadde ikke du LMK på skoene dine?
– Jo, men det var jo ikke jeg som hadde skrevet det. Når man kommer fra Lade, kan sånt fort skje.
Skylder Lademafiaen Bromstad Billionaires penger?
– Det vet jeg ingenting om, men det gjør de helt sikkert.
Er du villig til å betale for de i så fall?
– Det spørs hvor mye det er. Jeg er muligens den i flokken med minstgjeld av oss, selv om jeg også har det.
Hva synes du om farmen til Glenn Roberts da, har du fått noe fra den?
– Ingen kommentar. Men jeg har ikke mottatt noe derifra.
RBK for en del år siden var jo et partylag med Jan Gunnar «liksomavholds» Solli, Daniel Braathen og rapperen Christer George, og før der igjen var det Mini og Gøran. Hvem er de største partygutta nå som Gossip Boyz har left the building?
– Nei nå er det faktisk ingen! Det er lite trøkk i oss på byen. Det er blitt mindre festing og mer familie tror jeg.
Eller er det fordi det er bare unggutter nå?
– De er veldig seriøse altså – noe jeg anser som veldig positivt.
Hvordan føles det å ha hatt en så laber sesong til nå? Altså, vi er jo enige med Eggen «Vi sjeritj på tabellen før potetan e tatt opp».
– Det har vært tungt, men det peker oppover nå (Fotball-floskler. Red. Anm.)
Tror du det er dette laget som blir stort om noen år, nå som det er så mange ungfoler?
– Ja. Både som trondheimsgutt og RBK-spiller håper jeg det er disse gutta som vokser opp og blir så gode som de har muligheten til.
Bakenga har sagt at han allerede vil til utlandet. Irriterer det deg litt at ungguttene anser RBK som en plattform videre?
– Ikke i det hele tatt, det må de jo få lov til å bestemme selv. Samtidig vil jeg si at det er media som har vært med og skapt et helt feil bilde av hvordan gutta er. Mush er en kjempefyr som er glad i klubben sin og det at han blir hengt ut på den måten der er helt feil.
Ja, ikke vi, vi har aldri skrevet om RBK før. Det er jo altfor mange selvlysende sko på RBK nå. Og du har jo tidligere stått frem for å få velge skomerket selv, hva er favorittfargen din?
– Nå er det sånn at det er Adidas som bestemmer hva vi skal spille i. Men for min del er det helt hvitt.
Så lenge det står LMK på de?
– Jepp.
Alle jentene vet jo hvorfor Steffen ble kalt litj-Ivers, hvorfor blir du kalt lille-Per?
– Da jeg kom til RBK var jeg ikke akkurat så veldig stor, men de kaller meg jo det fortsatt, så jeg vet da faen jeg. Kompisene mine bruker i alle fall ikke navnet lille-Per – jeg tror nok heller det er fansen som bruker det.
Hva heter ungen din da – Mini?
– Ehe. Artig ordspill du.
Nå er jo du blitt en av gamlegutta og blitt pappa og greier. Kommer du til å avslutte karrieren i RBK?
– Det håper jeg at jeg gjør, ja.
Er dette siste sesongen i RBK-trøya på en stund?
– Det vet jeg ikke. Det er litt opp til tilfeldighetene å avgjøre. Jeg har kontrakt og gjør jobben min så godt jeg kan. Det er jo ingen tvil om at jeg trives i RBK og ikke minst Trondheim – jeg er utrolig glad i byen min. Men om man ser det som en utdannelse kanskje noen har lyst til å ta mastergraden sin i utlandet bare for å se hvordan det er. Det har jo frista litt. Men det må være rett sted, rett klubb, det må være rett for meg.
Og det er mest rett når det er svart og hvitt, som Newcastle?
– Selvfølgelig
Du er jo ganske aktiv utenfor fotballen også, ville verne om Rosendalpuben og holdt en veldig fin apell for Palestina. Hvor langt til venstre står du politisk?
– Jeg er vokst opp i en veldig sosialistisk familie, mora og faren min er veldig røde, der alle skal brenne for alle. Men ting har jo forandret seg, og Rødt har jo hatt mindre påvirkning i større sammenheng. Skal det man stemmer ha noen betydning, så er det kanskje greit å stemme på det rødeste som har noe som helst form for makt, eller innflytelse i regjering. Så jeg er en SV-gutt.
Ja, vi hører bikkja di er oppkalt etter Fidel og greier. Hvordan er det å ha en såkalt «kommunistisk» oppvekst og plutselig begynne å tjene flere millioner som tenåring?
– Jeg er jo oppvokst i en arbeiderfamilie. Jeg hadde en perfekt oppvekst, men vi hadde ikke så mye midler. Og det er greit det, men greit å ha det fint økonomisk også. Men jeg er veldig glad for å betale skatt, og jeg er ikke en av de som gjemmer meg unna. Jeg gjør det med glede. Jeg har fått den muligheten jeg har fått, men tenker lite på penger. Penger er bare papir, som ikke gjør meg lykkeligere som person, og ikke får jeg noen bedre venner av det heller, de gode vennene har jeg fra før av, og det er jeg utrolig glad for. Men pengene gir jo en del muligheter, som f.eks det at jeg kan bo der jeg vil, nemlig på Ladehammeren der jeg har vokst opp.
Ja herregud, hadde vært krise med en to-roms på Buran i stedet
– Nei – så lenge det er rettsida, så er det rettsida.
Hvor materialist er du?
– Veldig lite, jeg har jo tross alt ennå den sjokkgule buksa.
Respekt!
– Ting og penger er noe, men lykke og kjærlighet er noe helt annet.
Men nå har jo fotball blitt selve jobben din, har det tatt fra deg litt av gleden?
– For meg er det ennå en hobby, men jeg sier jobb, siden alle andre sier at de må på jobb. Men jeg stikker jo og gjør det jeg elsker mest av alt på jord, foruten om det å være med kompiser og familie. Og det er jo det som har drevet meg hele livet. Og den rusen man får av det, er det ingen som kan betale for å få eller erstatte på noe vis.
Vi spurte Snorre Valen i forrige utgave om han heller ville bli fotballtrener, er du sikker på at du ikke vil bli politiker?
– Nei. Jeg har verken egenskapen eller tålmodigheten til det, samt den urettferdigheten hadde jeg ikke klart å leve med.
Men det er det jo i fotball også? Tre corner skulle vært straffe, det.
– Ja, helt enig. Vi burde bare fortsatt med det.
The post Smil & Gift møter Per Ciljan Skjelbred appeared first on NATT&DAG.