Chango Spasiuk & Orquesta Típica Fernandez Fierro
Sentrum Scene, tirsdag 27. oktober
Åpningen av denne utgaven av Oslo World Music Festival er en reise i argentinsk musikk, landet som med 35 musikere på årets program kanskje spiller hovedrollen i festivalen. Chango Spasiuk, som også gjestet festivalen for ti år siden, spiller ikke tango, men sjangerens rurale motstykke i Argentina, nemlig chamamé. Tenk polka, med østeuropeiske trekkspill og spansk flamencogitar, så er du inne på noe. Ved hans side står tangoorkesteret Orquesta Típica Fernandez Fierro, som har sin særegne tolkning av tangobegrepet. Orkesteret, som teller 13 musikere, ligner mer på et rockeband enn et tangoensemble, og gir en god faen i alle de inngrodde holdningene om hvordan tango liksom skal være; Orquesta Típica kjører sitt eget heseblesende løp med headbanging, heftige lysshow og høy intensitet. Det er tid for tangorevolusjon.
Miss Tati
Blå, torsdag 29. oktober
Bergens egen souldronning Tatiana Palanca, kjent som Miss Tati, har skapt seg et solid rykte etter å ha fått mang en hofte til å vrikke sjelfullt der ute i publikum, enten som soloartist, i kulissene til kultbandet Syntax TerrOrkester eller som en del av festivitasensemblet Fagernes Yacht Klubb. Sistnevnte har gjort sagnomsuste opptredener smekkfulle av årgangs-yacht på Rockefeller de siste årene. En tur eller to i DJ-boden har det også blitt, noe som i Miss Tatis tilfelle er synonymt med store doser angolansk techno, brasiliansk favelamusikk, angolansk R&B og afrohouse. Med bakgrunn fra Portugal og Angola er den bergenske soul-misjonæren et selvskrevent innslag på verdensmusikkfesten. Her spiller hun dobbelkonsert sammen med OMVR.
Ol’ Man River
Cafeteatret, torsdag 29. oktober
Hele væla er ikke bare jollbær, og Oslo World Music Festival er ikke bare musikk. Ol’ Man River tar for sett livet til borgerrettsaktivisten og artisten Paul Robeson, som ble en av verdens største artister på tidlig 1900-tall. I tillegg til å være musiker var Robeson også en dyktig idrettsutøver, og var den tredje afro-amerikanske studenten som ble tatt opp ved Rutgers University, etter å ha utmerket seg i blant annet amerikansk fotball, basketball, friidrett og baseball. Driftig fyr! Nok å ta av, altså. Musikeren Jason Nemor Harden spiller hovedrollen som Paul Robeson selv, mens Henry Bwire på flygel og Tove Erikstad på cello akkompagnerer.
Beirut & Beyond
Victoria Nasjonal Jazzscene, fredag 30. oktober.
Fredagskvelden er det duket for en slags festival i festivalen, idet 22-åringen Oslo World Music Festival presenterer et utvalg artister fra programmet til den langt ferskere Beirut & Beyond International Music Festival. Festivalen i havnebyen i Libanon går av stabelen i desember, og til Oslo har de sendt sudanske (og New York-baserte) Alsarah & The Nubatones, Palestina-Sveits-Frankrike-triangelet WASL Trio, og syriske Hello Psychaleppo, som fra sitt eksil nettopp i Beirut lager tradisjonelt forankret dansemusikk med avstikkere til både dubstep og triphop. Kan hende trigger det reiselysten til en aldri så liten Beirut-tur i desember.
ZZK Records
Blå, fredag 30. oktober
Plateselskapet ZZK Records har siden oppstarten i 2008 vært blant de mest toneangivende eksponentene for latinamerikansk klubbmusikk, og selve arnestedet for musikalske fenomener som electro-cumbia. Også musikkbransjen – særlig denne, kanskje – er utsatt for konjunkturenes bølgetopper og -daler, og selv om plateselskapet tilsynelatende nærmer seg verdensherredømme og eksporterer dubstep, reggaeton og dancehall til alle verdens hjørner, har ZZK likevel sett seg nødt til å fri til de filantropisk anlagte av klubbfolket i et forsøk på å skaffe sårt tiltrengt kapital i god, nymotens crowdfunding-ånd. Det er én av grunnene til at man bør komme seg på Blå for å se Nicola Cruz, Chancha Via Circuito og Miss Bolivia fredag kveld. En annen er at det kommer til å bli et dampende dansegulv uten sidestykke.
Marcos Valle
Parkteatret, fredag 30. oktober
Marcos, din gamle gnurebukk! Du holder koken, ja, Det er godt å se. Marcos Valle er 72 år, men er like vitalt, vigorøs og varm (de fire v-er!) som da han først dukket opp på tidlig 60-tall med bossa nova-, samba-og pop-inspirerte utgivelser. Vi anbefaler også et bildesøk på ham fra den tiden, hvor han ofte så ut som en vennligsinnet Bjørn Börg – med pipe! Hvis du bare skal se én 72-åring spille RÅ låter på Parkteatret i år, så vet du hva du burde gjøre. Din gnurebukk.I tillegg får du tidligere NATT&DAG-redaktør Audun Vinger som DJ både før OG etter. Som en sandwich av deilig lyd og eldre menn, altså!
FOTO: Jamil GS
Alo Wala
Blå, lørdag 31. oktober
Det er ikke måte på hvor mange ganger man skal høre «M.I.A-lignende» slengt etter småeklektiske, kvinnelige rappere som dukker opp på Oslo World Music Festival, så det skal vi ikke gjøre. Vi skal heller ikke legge oss borti at gruppen hun tilhører – Alo Wala – er blitt kalt indian tropical bass (halla, Kygo!). Alo Wala er amerikanskfødte Shivani Ahlowalia og de danske produsentene i Copla Doble Systema, og Ahlowalia skal ha funnet rytmen sin på reise i Afrika, soundet sitt i India og samarbeidspartnerne i Danmark. Høres jo knall ut, dét. Dessuten heter den siste utgivelsen hennes Vibrate to win, og det kan vi stille oss helhjertet både bak og foran.
Batida
Blå, lørdag 31. oktober
Hvis du sier «Batida» mange nok ganger etter hverandre, fort, så høres det ut som på tide. Prøv! Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida! Ah! I tillegg til den nærliggende uttalen, er det tre andre grunner til at den portugisisk-angolske artisten Batida kan settes i sammenheng med PÅ TIDE: Det er på tide at han endelig kommer til Norge og Oslo World Music Festival, musikken han lager er tett knyttet til angolsk og portugisisk musikk fra fordums tider, og han er en av SVÆRT få som gir ut på det stort sett reutgivelseslabelet Soundway Records. Uansett: Dette blir historisk fett, som historikere sier når de er skikkelig gira. Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida Batida!
Khaira Arby
Cosmopolite, lørdag 31. oktober
Slik den legendariske maliske gitaristen Ali Farka Touré med rette fikk tilnavnet «Kongen av ørkenblues» levner landsmann Khaira Arbys virke ingen tvil om at hun er dronningen av selvsamme sjanger. Så er hun da også kusinen til den avdøde musikeren. Sammen med Tinariwen er artisten fra Timbuktu blant de største navnene på den vestafrikanske musikkscenen i dag. Arbys musikk har et soleklart aktivistisk perspektiv i et Mali som i de senere årene har vært preget av væpnede konflikter, borgerkrig og ekstremistiske bevegelser. Den vestafrikanske bluesmusikken oppsto blant slaver langs elven Niger, og Khaira Arby forvalter stolt den musikalske arven. Hun er en legende, rett og slett.
The post Hva skal du se på Oslo World Music Festival? appeared first on NATT&DAG.