To år etter at den uavhengige webserien High Maintenance ble lansert i 2012 – i sin sjette sesong – hadde den blitt større enn de fleste lignende webserier tør å drømme om. Nå er serien tilbake i en splitter ny «prestisje-TV»-innpakning på HBO, og med det markeres et skifte i utviklingen av uavhengige webserier.
I web-utgaven av High Maintenance følger vi en weed-langer i New York og alle kundene hans. Hver episode er en egen historie, med et nytt sett karakterer. Det eneste som binder karakterene sammen er at de har den samme langeren – «the guy» – spilt av serieskaper Ben Sinclair.
Antologiformatet tillater Sinclair og med-serieskaper (og samboer) Katja Blichfeld å ha vidt forskjellige stemninger og uttrykk fra episode til episode, og de omfavner ideen om at alle har en historie verdt å fortelle. Dette gjør serien varm og menneskelig, samtidig som den veksler mellom å være morsom og hjerteskjærende.
Overgangen til HBO har gått smertefritt, selv om formen nå er mer bundet til en tradisjonell spilletid på 30 minutter, noe som gjør at hver episode forteller to til tre historier fremfor bare én.
Nye kanaler, nye muligheter
At serien slo an er ikke så rart. På mange måter tematiserer den direkte de mulighetene webserier åpner for. Nye kanaler gir forskjellige typer mennesker muligheten til å og fortelle sine egne, personlige historier.
På grunn av mulighetene nettet gir for gratis distribusjon, har stemmer som ikke kommer like lett til i tradisjonelle mediekanaler fått uttrykke seg gjennom webserier.
Blant annet har vi sett strålende serier fra talenter som Issa Rae. The Mis-Adventures of Awkward Black Girl – Raes gjennombrudd – utfordrer stereotyper knyttet til portretteringen av afroamerikanske kvinner i media. Selv har Rae nå inngått en avtale med HBO og er snart å se i Insecure.
LHBT-innhold har også blomstret på nett. En av de mest bemerkelsesverdige er The Outs som på lignende måte som Awkward Black Girl tar opp stereotypier i portretteringen av homofile menn i Brooklyn på en måte som minner om en mer ektefølt variant av Girls. Også i Norge ser vi tendenser som kan minne om dette. Kasim Bæder, som følger en ung norsk-pakistaner med mindreverdighetskomplekser, startet på YouTube og ble senere plukket opp av VGTV og fikk et betydelig større budsjett.
Unngår sensur
I andre, mindre frie land, har internett blitt en distribusjonsplattform der innhold kan presse seg igjennom tross forsøk på sensur. Et eksempel er den indonesiske LHBT-serien CONQ som kort tid etter lansering ble fjernet fra YouTube av indonesiske myndigheter. Etter en liten stund ble den sluppet på en singaporsk strømmeplattform og klarte dermed å vri seg unna sensuren i hjemlandet.
Webserier kan med andre ord være en form for stille protest, både mot stereotyper og sensur. High Maintenance oppsummerer denne tendensen til å la forskjellige typer mennesker uttrykke seg. Den tar også oppgjør med stereotyper ved å alltid gi karakterene rikere og mer komplekse liv enn det lignende karakterer ofte får i tradisjonelle media.
Det er en åpenbar parallell mellom disse seriene og webserier som produseres innenfor mer konvensjonelle rammeverk av større selskaper som Netflix og Amazon. Orange Is the New Black, Sense8 og Transparent er et knippe gode eksempler på serier som ligner på tradisjonelle TV-serier på grunn av høye budsjetter og konvensjonell historiefortelling. Men de presser grenser når det kommer til innhold og representasjon.
Kanskje har populariteten til visse webserier bevist for mediekonsernene at det finnes et større mangfold blant kjøpekraftige mennesker i verden enn det de opprinnelig hadde forestilt seg?
Hjemmesnekret er velsnekret
En god parallell til webserier er podcasting. Dette startet som helt uavhengige, hjemmesnekrede radioprogrammer distribuert på nett. De siste årene har podcaster tatt fullstendig av, og i dag er vanskelig å finne et mediehus som ikke har sin egen podcast (kanskje med unntak av NATT&DAG, red. anm.).
Det kan virke som om webserier går igjennom en lignende utvikling. Som HBOs oppkjøp av High Maintenance illustrerer, har større selskaper forstått at det er potensial i formatet. Dette er nok noe av bakgrunnen for at oppkjøpet ble møtt av en del kritikk. Serien har jo sitt utspring i et medium som fremdeles var (og kanskje fortsatt er) i en slags etableringsfase.
Nøyaktig hva en webserie er, eller skal være, er ennå ikke helt definert, og forskjellene ligger nok mer i budsjetter enn i faktisk uttrykk. Adam Goldman – skaperen av The Outs – har sagt at forskjellen på en webserie og en TV-serie først og fremst er at sistnevnte har råd til et markedsføringsteam, men lavt budsjett betyr også at casting og innhold ikke må gå igjennom like mange ledd som tradisjonelle TV-serier må.
SKAPERNE BAK: Ben Sinclair og Katja Blichfeld.
Farene her er at de større selskapene finner måter å gi webserier rammer og strukturer de opprinnelig ikke hadde. De dyrere seriene kan dermed overskygge de mindre.
Friere spillerom og åpen struktur
Det blir mer og mer vanlig at TV-kanaler lager egne webserier. The Walking Dead har episoder kun tilgjengelig på nett, og den amerikanske TV-kanalen The CW har flere eksklusive webserier, blant annet Vixen, Backpackers og mange flere. NRK har det mest innflytelsesrike eksempelet i form av SKAM, som i fortellerform, formidlingskanal og innhold kan identifiseres som en videreutvikling av webserien.
Friere spillerom, billigere utstyr, og nettets åpne struktur kan dermed sies å demokratisere innholdsproduksjon. Så i High Maintenances overgang til HBO er det naturlig å frykte at en del av de litt mer grensesprengende kvalitetene kan forsvinne. Ut fra den første sesongen kan det trygt sies at det ikke er tilfellet.
Den viser et bredt spekter av karakterer med forskjellige etnisiteter, økonomisk status og seksuelle legninger. Uavhengig av dette viser serien at de både har problemer og gleder hvem som helst kan kjenne seg igjen i. Selv om det ikke er den første webserien til å ta steget over til en betydelig større aktør, er dette en av de mer betydningsfulle.
I sine varme, ofte subtilt fortalte mini-portretter fortsetter High Maintenance å være en av de mest empatiske seriene som noen gang er produsert.
The post «The greatest show NOT on television» er endelig på «TV» appeared first on NATT&DAG.