«Jarle i Moderator er en helt vanlig høyrevridd nettdebattant, hellig overbevist om at landet vårt er i ferd med å gå til helvete. En dag får han rett». Er det ikke veldig enkelt og litt kjedelig å tulle med høyreekstreme nettdebattanter?
– Jo, det er selvfølgelig litt lettvint å alltid ta høyresida. Og siden de ikke har noen egne humorister til å ta venstresida, så må jeg ta for meg venstresida også. Derfor laget jeg en parodi på en sosialist og på en høyreekstremist. Det er selvfølgelig enklere enn å ta noen helt vanlige, middels gløgge folk.
Hva er den verste tegneserien i Norge akkurat nå?
– Det er mange kandidater. Jeg får så mye kjeft hver gang jeg rakker ned på kolleger, men jeg synes jo man burde kunne gjøre det. Mange har stygge tegninger…
Men hvis vi går på både tegninger og innhold.
– Hjalmar i VG er kanskje det verste venstrehåndsarbeidet jeg kan tenke meg – i hvert fall sett ut ifra posisjonen serien har. Humoren er laget for tilbakestående mennesker. Ja, det kunne kanskje vært på trykk i et…
Et magasin for tilbakestående?
– Nei, dit skal vi ikke gå. Det er en fornæmelse mot tilbakestående. Tilbakestående fortjener også kvalitet. Men glem det med tilbakestående.
Nei, si mer! Hva hadde vært en god serie for tilbakestående, som ikke er beregnet for tilbakestående?
– En bra serie for tilbakestående må ha fine tegninger og forståelig innhold. Kan ikke tilbakestående lese Perler for svin? Nei, det blir for vanskelig. Nei, vent, Pusur, den er perfekt.
«Jeg skulle bare ønske at folk gadd å lære seg basic håndverk
FLU HARTBERGS «MODERATOR»:
Når Oslo er lagt i ruiner og du må samarbeide med din argeste meningsmotstander for å overleve … #denfølelsen
Hva synes du om Tegnehanne?
– Jeg liker ikke Tegnehanne.
Hvorfor ikke?
– Jeg synes ikke at man burde hete det man driver med.
Tegneflu?
– Man burde i hvert fall ikke hete det man gjør når det er noe man ikke kan!
Ouch!
– Jeg skulle bare ønske at folk gadd å lære seg basic håndverk. Det er latskap at folk ikke gidder å lære seg grunnleggende visuell forståelse. Så sløve er vi blitt. At vi ikke gidder å sette krav til at ting skal se fint ut lenger. Tegnehannes målgruppe synes sikkert det hun lager er helt topp, men jeg er ikke i den målgruppen. Jeg er ganske anorektisk når det kommer til tegneserier. Jeg liker nesten ingenting. Jeg vil ikke at jeg skal bestemme hva som er bra og dårlig.
Men det må du nå!
– Jeg synes bare det er skuffende å se hvordan redaktører ikke jobber. Det virker som om de færreste aviser har noen redaksjonell intensjon med tegneseriene. Tegneseriene kunne vært brukt til så mye kult. I stedet er det nesten bare dritt.
Hvorfor tuller du ikke mer om Islam? Er ikke dét et mer spennende satiremål?
– Godt spørsmål. For det første så kan jeg ikke nok om det. Og så er jeg redd for at noen skal drepe familien min, såklart. Men jeg tar faktisk selvkritikk på det. Jeg skal gjøre mer narr av muslimer i neste bok. Slå meg sammen med Hege Storhaug, kanskje.
Illustrere boka hennes.
Eller lage Hege Storhaug på én-to-tre, akkurat som Piketty på én-to-tre.
Har du noen gang tegnet Muhammed bare for deg selv? For å kjenne på følelsen?
– Jeg vet ikke hvordan han ser ut. Jeg er er så lite opptatt av islam. Jeg ser debatten, jeg ser at folk er helt opphengt i det og livredde for mye av det. Men i mitt liv er det helt fraværende. Jeg kjenner ingen muslimer, og hvis jeg kjenner dem så vet jeg ikke at de er der. Når man skal drive med satire så må man ta utgangspunkt i det som foregår rundt oss.
Les også: Smil & Gift møter Hege Storhaug
Kontoret ditt ligger et steinkast fra en moské.
– Jeg vet det er mange av dem her på Grønland, men det plager meg ikke, og det er ikke en stor del av mitt liv. Det er også andre ting som ikke er stor del av mitt liv. Som kjernefysikk… Aserbajdsjan… Sorte hull… Nebbdyr… Manikyr. Kanskje jeg burde være flinkere til å oppsøke disse tingene så jeg kan gjøre mer med det.
Få en manikyr av en imam, kanskje.
Hvem i norsk offentlighet har potensiale til å starte verdens undergang?
– Olav Thon. Han liker jo å rasere bygninger.
Les også: Kjøpesenterlandet: Olav Thon raserer hjembyen din
Hvis du måtte atombombe et sted i Oslo, hvilket sted hadde det vært?
– Hadde du spurt meg for ti år siden ville jeg svart Bogstadveien, fordi det er så jålete. Jeg brukte mye tid på å være sinna før. Men jeg har blitt mildere med årene.
Du har vokst inn i kapitalismen?
– I dag ville jeg heller sagt Bøler-senteret. Alt er feil med det. For å komme seg til svømmehallen og biblioteket må man gå ut og rundt. Men det ville jo gått med endel eldre og uføre som bor i blokka der.
Det er kanskje prisen man må betale?
– Er det lov å evakuere først?
Ja.
–Da ville jeg gjort det.
«Om jeg kan få si en ting om Aftenposten: Noen ganger virker det som om de har brukt niesen sin på 14 til å illustrere, og ofte bruker de clip art fra Scanpix
Hva er det verste folk sier til deg om tegneserier?
–Jeg er litt lei av den der: «Kan du leve av det?». «Er det du som tegner Donald?»
Får du det spørsmålet?
–Det er ikke like ofte jeg behøver å ta den gamle «tegneserier er mer enn bare Donald og Fantomet»-praten. Men når det skjer blir jeg litt oppgitt. Om folk fortsatt prøver å gjøre seg smartere ved å si at de ikke leser tegneserier, så viser det jo bare at de ikke følger med.
Men, kan du egentlig leve av det?
– Ja, jeg kan leve av det for jeg har jobbet så mange år med at jeg skulle gjøre det. Jeg sier ikke at det er lett å komme dit, men Norge er et fint land å bo i som tegner. Vi har mye blader og aviser, bra pressestøtte og bokstøtte og alt mulig. Mine kollegaer i USA lever sjeldent av det.
Les også: Cosplayere får skylda for de økonomiske nedgangstidene i tegneseriebransjen
Er det mye misunnelse i norsk tegneseriebransje?
– Nei, jeg merker ikke noe særlig til det. Men det er det sikkert. Jeg kan selv bli misunnelig, kanskje misunnelig ikke er det riktige ordet, men jeg kan bli veldig bitter hvis jeg ser noe får mye oppmerksomhet som ikke…
Tegnehanne?
– Ja, hehe. For eksempel.
Hun får jo jævlig mye oppmerksomhet?
– Jeg er ikke misunnelig på henne, men jeg kan bli litt bitter. Det er mye bitterhet tror jeg, heller enn misunnelse. Men de er kanskje beslektet. I en ideell verden vinner kvaliteten.
Apropos kvalitet som ikke vinner. Absurdgalleriet har 214 000 likes på Facebook. Hva tenker du om at Absurdgalleriet sannsynligvis er Norges største tegneserie på Facebook?
Nemi har 90 000, og Mannegruppa Ottar, som ikke er en tegneserie en gang, har 42 000 medlemmer. Fagprat har 618 likes.
– Søren og. Jeg har ikke sett Absurdgalleriet engang.
Det er sånn «Purple Rein», også er det bilde av en rosa rein.
– Ordspill, ja. Det er morsomt det. Jeg synes ordspill er gøy. Hva er spørsmålet?
Hva er galt med ditt brand?
– Noe er fryktelig galt. Litt av problemet med Fagprat er at ingen husker hva den heter, og at den ikke har noen faste karakterer. Jeg innser også at jeg har et veldig skråblikk på folk, hvis det fortsatt er lov å si. Jeg har ikke tillit i folkesjela.
Kan det være folket det er noe feil med?
– Ja, jeg synes jo det. Jeg vet jo innerst inne, i dypet av mitt hjertet, at det jeg lager er mye mer interessant enn mange ting som er populært. For både nåtiden og ettertiden. Også er det sikkert mye av det som er populært som jeg ikke skjønner fordi jeg ikke er åpen nok, eller at jeg ikke ser kvaliteten i det, som helt sikkert er der.
Du har jo hatt litt gjennomslag i offentligheten. Som da du sa opp Aftenposten, men alle trodde du sa opp i Aftenposten.
– Om jeg kan få si en ting om Aftenposten: Noen ganger virker det som om de har brukt niesen sin på 14 til å illustrere, og ofte bruker de clip art fra Scanpix. De var jo jævla svære i kjeften etter Charlie Hebdo, da var det ikke måte på hvor viktig tegning var. Men når de skal illustrere presidentvalget i USA bruker de clip art. Da ser du ikke potensialet i illustrasjon. Også sier de at de har en ung tegner, Ane Hem. Men hun skriver selv på Twitter at hun «av og til får lov til å tegne». Så hun er ikke ansatt som illustratør, hun er ansatt som journalist! Med andre ord, der forsvant én illustrasjonsjobb. Til en som allerede jobber i Aftenposten.
For dere har belaget dere på å ta muligheten når noen dør?
– Ja, da må man hoppe inn, når Inge Grødum dør, om 50 år. De har jo de jobbene så lenge, men det er greit. En kollega ble spurt av Aftenposten om de kunne bruke tegningen hens. Ja, gjerne, sa hen. Hvor mye får jeg for det? Ingenting. Sann historie fra virkeligheten. Og de stripene de har der er takras. Så skrev jeg at jeg innser at dette ikke var så lurt å kritisere Aftenposten når jeg har to nye bøker ute. Så svarer faen meg han ene Aftenposten-karen på Twitter: «Risikosport». Og gjett hva slags tilbakemelding vi fikk da vi sendte den nye boka da? «Nei, det har vi ikke ressurser til å skrive om». Man kan si hva man vil om Facebook og sensur, men… Så jeg er litt skuffa. Jeg prøvde å si opp abonnementet mitt, men jeg tror ikke det virka, for jeg får fremdeles Aftenposten hver dag. Haha. Heldigvis!
Har du lyst til å si noe kontroversielt før vi gir oss? Noe du kommer til å angre på?
– (Lang tenkepause) Kontroversielt?
Du har jo sagt ganske mye drøyt allerede, at du vil atombombe Bøler-senteret for eksempel …
– Jeg skal evakuere Bøler-senteret først! Dette skal jeg ha sitatsjekk på.
Du kan få tak i Flu Hartbergs Moderator via No Comprendo Press’ nettsider.
NATT&DAGs novemberutgave, illustrert av Flu Hartberg.
The post Smil & Gift møter Flu Hartberg, som skildrer en islamkritisk høyreekstremist i sin nye tegneserieroman appeared first on NATT&DAG.