For å bekjempe memet FAKE NEWS =P har Dagbladet, VG og NRK gått sammen i et HISTORISK SAMARBEID =P for å lage faktasjekknettstedet Faktisk.no. I NATT&DAG er vi usikre på hva vi skal synes om dette tiltaket, for det er jo bra at de skal begynne å sjekke fakta, men vi trodde liksom det var en del av jobben allerede =P
Dessuten er vi usikre på hvem siden er tiltenkt, hvem skal stole på Faktisk.no?
For å hjelpe oss å forstå, tok vi en prat med en gruppe medieprofiler VI stoler på. Hva kan de fortelle oss om fake news? Og hva tror de om Faktisk.no?
Se og Hør
Jonas Jørstad og Ulf André Andersen, kjendissjef og ansvarlig redaktør
– Falske nyheter har alltid eksistert, men først i nyere tid har det utviklet seg med skremmende hastighet. I dag finner vi det overalt, og gjennom sosiale medier spres det daglig også her hjemme. En av våre største utfordringer er dermed at hver enkelt bidrar til spredningen når vi ukritisk deler nyheter via for eksempel Facebook. Faktisk.no fremstår derfor som et sunt, felles motangrep som vi vil følge med stor interesse. Håpet er at de store mediene får merke effekten så tidlig som mulig, slik at prosjektet raskt blir en permanent mur mot falske nyheter.
– Se og Hør på nett og papir har som oppgave å underholde, sjokkere og opplyse leserne. De siste årene har vi ved mange anledninger satt dagsorden med store og viktige nyheter, blant annet om det norske kongehuset. I Se og Hør har vi også tidligere opplevd at våre arbeidsmetoder og faktagrunnlag er blitt satt under kritisk lys, og dette har gjort oss ekstra skjerpet. Vi har ingen innvendinger mot at Faktisk faktakontrollerer våre saker, og vi er overbevist om at det utelukkende vil styrke journalistikken, også innenfor underholdningsfeltet.
– Hilsen Ulf og Jonas
Se og Hør var på 90-tallet Nordens største ukeblad.
Les også: NTB tar ingen selvkritikk etter Erdogans UTROLIGE bragd
Hans Gaarder
Redaktør for Nyhetsspeilet
– For min del har jeg fokusert en del på temaer som er TABU for media. Info som media ikke tør å ta i har jeg publisert mye stoff om. Jeg anser TERROR for å være medias FAKENEWS-akilleshæl. Hva er det som FAKTISK har skjedd og hvem er det som FAKTISK har stått bak diverse terror…?
– En av målsettingene med Faktisk.no er mer faktasjekk og bedre kildekritikk. Så fint, men hvorfor har ikke hovedmedia klart å praktisere dette i sin nåværende infrastruktur? Medias hovedleverandører av Fake News er nyhetsbyråene Reuters og Associated Press. For å praktisere kildekritikk er det nødvendig å kutte ut ukritisk bruk av disse. Men vil det skje?
– Det heter seg at Faktisk.no skal faktasjekke det offentlige ordskiftet. Javel – hvis vi har en offentlig debatt i dagens Norge, hvor foregår den? Avisenes kommentarfelter var lenge hypersensurerte, hvoretter de ble stengt ned. De fleste debatter og utveksling av innsikter foregår nå under radaren på Facebook.
– Jeg klarer ikke å tolke Faktisk.no som noe annet enn et nytt forsøk på å bedrive tankepolitivirksomhet. Tankepolitiblekkspruten Fritt Ords deltagelse som sponsor indikerer også dette.
Nyhetsspeilet er «et alternativt nyhetsmedium som dekker saker som ikke får gjennomslag i andre norske medier. Dette er delt inn i de tre paradigmene bevissthet, «New World Order» og «utenomjordiske intelligente vesener».
Les også: Hans Gaarder: – Jeg anser filmen The Matrix for å være basert på en sann historie
Mathias Fischer
Kommentator Bergens Tidende
– Jeg har en merkelig erfaring med fake news. Det var en eller annen kødd av en 13-åring som startet en blogg hvor han skrev bullshitnyheter for et år eller to siden. Blant annet med nyheten «Sperm i kebaben!». Han signerte «nyhetene» med Mathias Fischer. De gikk temmelig viralt, så det ble dårlig stemning.
– Utover det tror jeg at ja, «fake news» i uttrykkets ordentlige betydning, altså ikke den trumpske idiotdefinisjonen, er et reelt problem som kan bli større. Folk er villig til å tro på alt. De verste og farligste tilfellene er noen av dem vi har sett i USA det siste året. Jeg frykter ikke at vi vil se pizzagate-tilstander i Norge.
– Uansett, Faktisk.no er i utgangspunktet positivt. Men jeg er usikker på hvor stor effekt det vil ha. Den viktigste forskjellen man kan gjøre, tror jeg er å irettesette politikere og andre når de sier ting som er feil. Det tvinger dem til å endre retorikken. Det er verre å få folk til å slutte å tro på ting de har lest.
Mathias Fischer var sist i vinden etter en PFU-fellelse grunnet hans rolle i BT og hans (avsluttede) verv i Venstre.
Ingeborg Senneset
Foto: Amalie Lereng
Journalist i Aftenposten
– Fake news er, selv om begrepet eksploderte etter Donald Trumps inntreden i den politiske offentligheten, ikke noe nytt. I likhet med såkalte alternative fakta er det noe etablert vitenskap har slitt med lenge.
– Konsekvensene av det som ikke bare er lemfeldig omgang med opplysninger, men villet og eventuelt ondsinnet omskriving av sannheten, kan få tragiske konsekvenser – med vaksineskepsisbevegelsen som den kanskje tydeligste – hvor et stort antall barn lider eller dør fullstendig unødvendig, fordi foreldre ikke stoler på fakta.
– Fakta kan være vanskelige eller ubehagelige. Derfor lønner det seg gjerne, for dem som er mest opptatte av å tjene penger, gunst eller velgere, å la være å forholde seg til dem – og lage sine egne. Og derfor er fake news et maktmiddel, og bør behandles deretter.
Les også: Ingeborg Sennesets VIKTIGE selfie-reaksjon på en GRUSOM nyhet som ikke stemte likevel :)
– Om det skal være Faktisks oppgave, gjenstår å se. De bør få sjansen til å vise hva de er gode for og om de tilfører samfunnet noe godt før de sables ned. Samtidig er faktasjekk noe som ligger, eller i alle fall skal ligge, i kjernen av all journalistikk. Det er det vi driver med hver dag.
– Det finnes objektive sannheter, og de er nødvendige for et konstruktivt, offentlig ordskifte. Debattene blir raskt verdiløse om den ene snakker om pærer og den andre epler.
Aftenposten er, ifølge Wikipedia som lenker videre til en Aftenposten-sak, Norges største avis.
Les også: Velkommen til Nesodden kommune – vaksinasjonsmotstandens høyborg
Asle Toje
Utenrikspolitisk forsker og kommentator
– Det skrives mye om det nye faktabyrået. Jeg tror de ikke vil ha så mye å gjøre – siden det i min erfaring ikke er mye falske nyheter i norske medier. Et moment som kunne betones i denne debatten er at hva vi trenger er en organisasjon som vurderer medias skjevhet. Norske mediers problemer med troverdighet stammer ikke fra falske nyheter men fra partisk nyhetsdekning. Jeg sikter her til over- og underrapportering av visse sider av saken; partisk valg av kilder; partisk utvalg og plassering av saker; bruk av merkelapper som styrker eller svekker kilders troverdighet og partisk fortolkning av hendelser.
– I min erfaring er journalister ofte nesten rørende ubevisste slike vinklingsgrep. Et slikt utvidet fokus for Faktisk.no ville kunne ha tillitsskapende effekter både for norske medier og deres brukere. Ellers er jeg redd det blir en parentes.
Asle Toje er forskningsdirektør ved Nobelinstituttet.
Les også: Kommentar: Hvem skal tro på Faktisk.no?
Document.no
Ønsker å bli omtalt som «redaksjonen»
– Redaksjonens forventninger er ikke veldig høye. Initiativet risikerer å bli en del av et problem snarere enn en løsning på noe problem. Det er vanskelig å se at fake news, slik begrepet vanligvis er blitt benyttet om bevisst villedende opplysninger, er noe stort problem for den norske offentligheten. Også Petter Bae Brandtzæg (forsker ved SINTEF, journ.anm) sier omtrent det, hvis vi har forstått ham rett. Og det er jo betegnende at det ikke gis illustrerende eksempler. Det er snarere gruppetenkning, felles vinkling og den resulterende kombinasjonen av fremhevelser og utelatelser som villeder, altså noe mye mer subtilt enn rene og skjære usannheter.
Document.no er en norsk nettavis som hovedsakelig dekker norsk og europeisk politikk med fokus på utfordringer knyttet til innvandring og islam.
The post – Jeg klarer ikke å tolke Faktisk.no som noe annet enn et nytt forsøk på å bedrive tankepolitivirksomhet appeared first on NATT&DAG.