Kristi himmelfartsdag i Maridalen: Støy-, techno- og one hit wonder-legenden Dr. Erik stabber over tunet bærende på en diger høyttaler. Han er kledd i shorts, knestrømper, bukseseler og enda en shorts under shortsen. På hodet har han en vrengt Jordbærpikene-buff. Han setter høyttaleren noen meter bortenfor den han bar ut i stad. Så snart han får liv i den gamle kassettspilleren og DVD-spilleren, som er tiltenkt en rolle som forsterker, og de to digre basskassene, skal han nok klare å bryte helligdagsfreden.
Historien om Dr. Erik er myteomspunnet, men ukjent for de fleste. Han er oppvokst i Bærum-ghettoen Rykkinn og var sentral i 80- og 90-tallsgruppene Nemlig Hemmelig, Masters Ov Møh og Superskill, som regnes som pionerer innen norsk støy-, industriell- og elektronisk musikk. Da Turboneger spilte sin første konsert noensinne, i København i 1988, var det som support for Nemlig Hemmelig.
Soleklart mest kjent er han for låta «Det eneste jeg vil er å ha det fett», landeplagen fra 1997, som dukket opp på nytt da Lars Vaular samplet den i låta «Fett» fra 2011. Dr. Erik gadd bare være popstjerne i et par år, og «Det eneste jeg vil er å ha det fett» ble den siste låta han ga ut. Det er snart 20 år siden.
Så hvorfor står jeg langt oppi Maridalen med et VHS-eksemplar av pornofilmen Anal Greed i hånda, mens Dr. Erik mater meg med biter av vannmelon som om det var kanapeer?
KASSETTEN
Det har dukket opp noe. Ikke noe nytt, men en artefakt, gravd frem av arkeologene Raymond T. Hauger fra bandet Beglomeg og Gylve Fenris Nagell fra bandet Darkthrone. Det dreier seg om en rap-låt, laget av Dr. Erik.
Låta heter «Jeg røyker bønner» og starter sånn her:
Jeg røyker bønner
Og det skal du drite i
Jeg kan røyke mange tette lett uten å dette
Afghan og marokk, ja det går ned
For jeg inhalerer lett alle former for THC
Gylve fikk «Jeg røyker bønner» og tre andre låter på kassett av Dr. Erik en gang på 90-tallet. Siden har han dratt den frem med ujevne mellomrom, som da Raymond var på besøk hos ham på oppdrag for NATT&DAG i forbindelse med Darkthrones siste. Raymond likte det han hørte, fikk Gylve til å rippe låta fra kassetten, og sendte den rundt til DJs og andre relevante mottakere.
«Dersom du er dj-spiller er det ønskelig om den inngår i alle settene dine sommeren igjennom. Målet er at låten skal ljome så mye som mulig over flest mulige offentlige stereoer», misjonerte han. Selv fikk han spilt låta på maks volum for hele den såkalte kultureliten, da han kuppet DJ-boothen på Knausgård/Munch-åpningsfesten.
Hva var det de hørte, den kvelden på Munchmuseet? Et lite stykke norsk kulturhistorie? Hvor tidlig ute var Dr. Erik med å rappe på norsk? Var han en av de første?
ELM STREET, 90-TALLET
Gylve mener han fikk kassetten av Dr. Erik selv, på Elm Street en gang på 90-tallet. Akkurat når husker han ikke.
– There is a time and a place for everything, and that time and place is called Elm Street på 90-tallet, sier han på telefon fra Kolbotn.
Hvis han skal tippe, tipper han det var i 1996.
– Når var det «Fett» og det miget der kom, a?
Jeg sier at den kom i 1997, og Gylve blir oppskaket og sjokkert.
– Hæ, det er jo helt sjukt! Kassetten har jo et helt annet sound, roper han.
– Tenkte den var fra rundt ‘96, men nå ble jeg veldig usikker!
DJ-veteran Olle Abstract kjenner også til kassetten, men husker ikke når den er fra. Bård Torgersen, forfatter og tidligere bandkollega, husker Dr. Erik rappe «Jeg røyker bønner» ute på byen allerede sent på 80-tallet.
Musiker og programleder Thomas Felberg fikk kassetten av Dr. Erik på samme tid som Gylve, altså en eller annen gang midt på 90-tallet. Felberg beskriver kassetten som «en undergrunns-klassiker fra 90-talls Oslo», og mener den aldri offisielt ble gitt ut.
– Den ble spredt på kassett hos noen få. Som Monster Magnet sa en gang på 90-tallet: «It’s a satanic drug thing… You wouldn’t understand».
Det var mange spørsmål, men få svar. Hva med Dr. Erik selv?
Han viste seg vanskeligere å få tak i enn kassetten, men etter to uker og syv telefonnumre – hvorav ingen av dem var i bruk og vi måtte kontakte Dr. Eriks søster, som ga oss nummeret til dama hans – er vi på vei oppover i Maridalen.
MARIDALEN
Da NATT&DAG intervjuet Dr. Erik i 1997, i forbindelse med slippet av «Det eneste jeg vil er å ha det fett», beskrev venn og skribent Bård Torgersen huset hans som «en brukthandel hvor noen har festet i fjorten dager og samtidig ommøblert huset». Det stemmer ganske bra med hvordan det oppleves 20 år senere. Hvor enn man snur seg er det en eller annen greie man lurer litt på hva er. En nedtusjet og innrammet 200-lapp?
– Det er forbudt å tegne på sedler, så jeg tegner på sedler og selger det for det dobbelte. Korrumperer det økonomiske systemet de har lagt opp til, roper Dr. Erik fornøyd fra kjøkkenet.
Les også: Darkthrone-Gylve møter Beglomeg-Raymond
Han byr på kaffe og vannmelon, forteller at da familien kjøpte stedet i 1924 bodde det 16 mennesker her. En familie på åtte nede, en familie på åtte oppe. Vi går opp. På toppen av trappa ligger det en svart søppelsekk full av VHS-filmer. Den første jeg får øye på heter Anal Greed.
– Den kan du få!
Dr. Erik mener han har et eksemplar av kassetten her «et eller annet sted». Ikke et betryggende uttrykk i et hus som dette, men han finner den nesten med en gang. Den er svart og i gotisk skrift står det «MC Cannabinoslo».
– Ordspill på cannabinoider, opplyser han.
Vi tar med oss kassetten og setter oss ute på tunet. Det er nesten like mye greier her ute som inne. En bålplass med overbygd lavvo-skjelett, en slags totem, redskaper over alt, masse sykler. Dr. Erik sitter under totemet, med et et digert elgkranium over seg.
Når ble kassetten spilt inn?
– Aner ikke. Men tekstene er fra 1987 til 1989, de har jeg oppe hos muttern. Skrevet på skrivemaskin. Det er lenge siden jeg skrev de tekstene, ass. Det er helt sprøtt!
Kassetten ble aldri offisielt gitt ut, Dr. Erik lagde 25 eksemplarer selv, som ble gitt bort til venner og kjente. Inni coveret på hans eksemplar står det «Gratulerer med dagen. Dette er 1 pakke, hilsen Dr. Erik», etterfulgt av en opplysning om når han selv har bursdag.
– Jeg ga bort denne i bursdagsgave i 1994. Stjal den tilbake senere. Da hadde han hatt den i hvert fall et par år. Så 1991, 1992?
Låtene er spilt inn på en firespors kassettspiller her på eiendommen. Musikken er hovedsakelig samplet fra en instrumentalskive kjøpt i San Francisco.
– Her er det bare fire låter, ser jeg. Har jo spilt inn 12 låter eller noe.
De fire utvalgte er «Jeg røyker bønner» og «Totalnekt militæret» på A-siden, og «Snuten» og «Finn Skaus sang» på B-siden.
Hva fikk deg til å ville lage rap? Du hadde drevet med house og techno?
– Hadde drevet med sånn vrien industrial noise, egentlig. Vi hadde synther og sånn, så da technobølgen kom var vi plutselig innovatører, fordi vi dreiv med synther. Det var jævla lett å skrive de raptekstene, fordi jeg hørte første LPen til Geto Boys. Da jeg hørte på den, så lo jeg så jeg skreik. Så dro jeg hjem og skrev de tekstene, og lo enda mer av mine egne. Jeg synes det var så morsomt. Geto Boysa topper det meste, ass. Trenger ikke høre på noe gangsterrap etter det.
Les også: En kamel på rømmen i Bergen
Egentlig ville ikke Dr. Erik gi ut kassetten. Han ville ikke «gjøre verden verre», på grunn av tekstene.
– Mange var påvirka av Ice Cube og NWA. Sånn «jeg skal være rasshøl mot deg, jeg kaller deg hore og så skal jeg bøffe deg». Synes ikke det er noe kult i det hele tatt, er bare dritt det, ass.
Hva tenker du om tematikken i dag, er det negativt?
– Ikke i USA. Der er det jævla sunt at de svarte folka bare klinker til og er skikkelig grisete i munnen mot de derre kristne konservative svina. I Norge trenger man jo ikke det.
Fikk kassetten noe oppmerksomhet den gangen?
– Nei, det var jo bare 25 stykker! Jeg ville ikke gi det ut, for jeg var ikke helt fornøyd. Hører bare på det beste sjøl. Må ha en sånn edge, sier han, og lager en slags knurrelyd.
Når jeg sier at jeg bare har hørt «Jeg røyker bønner», spretter han opp av stolen og løper opp til naboen for å høre om han har kassettspiller. Han kommer tomhendt tilbake, men går rett inn og opp i andre etasje og begynner å romstere. Der oppe, blant pornofilmer og gamle bøker, finner han noe: en kassettspiller med innebygd TV.
– Hadde vært kult å høre! For dere, da. Spørs hvor kult jeg synes det er. Jeg ga det ikke ut fordi jeg synes det var litt teit. Men jeg måtte nesten gjøre det, for det var litt kult óg!
Kassettspilleren med TV vil ikke lystre, alle knappene sitter bom fast. Vi får greie oss med en muntlig gjennomgang.
– Første låta handler om at jeg røyker hasj, låt nummer to er tips til hvordan man nekter militæret, låt nummer tre er om snut. Hadde en kompis på Rykkinn som ble kvælt av politiet, vettu.
Han begynner å rappe.
Nede på jobben har dem håndvåpen og skjold
Men jeg vil ikke ende opp som fyllekvælte Tonny Askevold
Så derfor går jeg alltid rundt med to spisse kniver
Så pikksnut kjenn at mine kniver river
River i stykker deres eneste kunst:
Fyllekvæle ungdom eller kall det barn i brunst
Jeg passer meg så for jævla politiet
Er ikke hypp på å bli et ungt lik
Et lik som har skreket sitt siste skrik
For jeg føler meg for rik, for rik på ord
Så din pikk av en snut, jeg tør ikke la meg taue
Jeg er nemlig ikke hypp på å daue
18-åringen Tonny Askevold ble kvalt til døde av en politimann på Rykkinn i 1990.
– Politimannen kom hjem fra fest, hadde kjørt i fylla, og oppdager at noen klår på biler i garasjen. Så holder han kvelertak helt til det kommer politibil, etter sånn 20 minutter. Han ble frikjent, helt skandale. Foreldrene anka, og tapte igjen. Tenk deg det! Måtte betale 270.000 i saksomkostninger. Da tok advokatene og spleisa på det, for det var en så hårreisende sak.
Dette må bety at i hvert fall denne teksten ble skrevet etter 1. april 1990, da Tonny Askevold ble drept.
DA ALL RAP VAR REKLAME
Den første norskspråklige raplåta kom i 1983, og var en reklame-rap for sjokoladen Crispo. Den ble fulgt opp av en Sorbits tyggegummi-rap i 1983 eller 1984, før Lars Kilevolds Ute til Lunch kom i 1987, også den et reklamestunt, for å skape blest rundt reklamebyrået Ted Bates.
Carl I. Hagens «Hagen ræpp» og værmelder Vidar Theisens «Heavy Metal» kom i 1988, Stavanger-prosjektet The Rap Funkers & Crew i 1989 (med René Dif fra Aqua!), trønderen Ståle Stiil i 1991 og Pizzafyll-reklamen i 92/93, opplyser Øyvind Holen, forfatter av boka Hiphop-hoder, som tar for seg norsk hiphop-historie.
– Den melder seg på i kampen om å være blant de første norskspråklige hiphop-låtene, spesielt hvis den er så gammel som 92-93. Gatas Parlament debuterte i 94, Ellers Det fulgte i 95, og Dr. Erik-låta legger seg nærmere disse hiphop-pionerene i produksjon og stil enn de mer gimmickaktige norskspråklige låtene som kom før den, sier Holen, som ikke kjente til låta fra før.
– «Jeg røyker bønner» er nok mer banebrytende som dopromantiserende rap enn norskspråklig rap. Dopliberale raptekster ble ikke vanlig før rundt ti år senere, fra 2000, med artister som Paperboys, Equicez og Tungtvann i spissen, sier Holen.
Det er vanskelig å stadfeste når «Jeg røyker bønner» og resten av kassetten er fra. Dr. Erik selv tror den er fra rundt 1991, 1992, men er ikke helt sikker. Fenris og Felberg mener å ha fått kassetten senere, rundt 1995, 1996. Også de er usikre.
– Det høres mer sannsynlig ut med 95/96, både lydbildet og historikken. Kan ikke helt se for meg at han var SÅ frampå at han laget en låt om å røyke bønner FØR Cypress Hill og Dr. Dre slo gjennom, Dre laget jo antiweed-låter i NWA, sier Holen.
Bård Torgersen mener bestemt at Dr. Erik skrev tekstene på tampen av 1980-tallet, og at han pleide å rappe dem ute på byen. Han mener heller ikke det er usannsynlig at det er spilt inn så tidlig som 1990.
– Jeg husker at jeg tenkte da at det var jævla tidlig, sier Torgersen.
– Lurer på om Holen har hørt den norske «Hogasangen» fra 1979? Vi dreit i hva som skjedde i én sjanger, hele prosjektet til Nemlig Hemlig var å blande alt. Vi spilte techno på Blitz på tidlig 90-tall fordi pønkerne ikke likte det, og pælma sauehoder på ravere som bare ville kose når de var på E. Tror ikke akkurat Dr. Erik satt og ventet på tillatelse fra hovedkvarteret i L.A. før han kunne rappe om bønner, sier Torgersen.
– Å prate på rim er jo ikke noe nytt, sier Dr. Erik, som aldri var en del av noe norsk rapmiljø.
Han fremførte tekstene ute på byen, og på Volapük, sveitservillaen på Frogner som var okkupert av kunstnere og miljøvernere.
– For at det skal være hiphop må det være funky beats og du må helst rappe om deg sjøl. Bare fordi de tror de driver med det på Midt i smørøyet, så er det jo ikke det. Samme med punk, du er ikke punker selv om du går med hanekam. Det er holdningen som har noe å si. Effekten man får av fet musikk, enten det er den kuleste punken, kuleste stonerrocken, feiteste hiphopen eller kuleste housen, er jo samme greia.
Han hører fortsatt på National rap show på P3, men tar det opp på minidisc så han kan klippe bort alt «våset».
Hva liker du av norsk rap i dag?
– Jeg liker Kenneth Engebretsen. Og B.O.L.T. Warhead, selvfølgelig. Ellers er det bare dritt. Skjønner ikke hvorfor han Vaular får så mye kred? Hørt han er bra, men jeg må ha en ekstra edge jeg, ass, sier han, og innrømmer at han har «litt sansen for han Kamelen».
– Jeg gidder ikke gå på konserter. Siste konserten jeg var på var faktisk Big Daddy Kane nede i byen. Skal jeg si deg noe som er jævlig kult? Hadde vært i et studio med noen gitarfolk tidligere på dagen, og der hang det et rosa bandana, helt nytt. Spør om jeg kan få det. «Hva skal dere med det egentlig? Jeg er fra Bærum, det er vi som bruker sånt!» Så går jeg med det på konserten. Så kommer Big Daddy Kane på scenen, så har han på seg helt likt! Hahaha! Fy faen, det var skikkelig sprøtt, ass! Jævlig frika, ass!
Han er ikke like mye ute på byen lenger. Spillejobber er det heller ikke mange av, men han spilte «Fett» i 25-årsdagen til Rykkinn-fotografen Olav Stubberud for noen uker siden, sammen med artister som Arif, Unge Ferrari, Snow Boyz og Tomine Harket.
– Jeg var der i 10 minutter. Drakk tre glass vin og røyka kontinuerlig, fordi det var forbudt.
HJEMMELAGET LYD
Han har ikke gitt opp håpet om å få hørt kassetten, og gir det et siste forsøk med noe greier fra loftet. Mens vi venter blir vi bedt om å skyte med pil og bue. Pilene har spisse skruer på tuppen – Dr. Erik planlegger å skyte jegere som jakter på Mellomkollen. Vi rekker å miste noen piler før Dr. Erik får lyd i det provisoriske anlegget han har satt opp på tunet. «Cypress Hill live i San Francisco», tatt opp av ham selv, fungerer som testkassett.
Vi hører også på kassetten «Hjemmelaget lyd», som inneholder låta «Sopptur i en blomstereng» med tekst av Bård Torgersen, som var tiltenkt rap-kassetten, og hans egen «Ultrafox» fra 1995, som han mener er Norges første triphop-utgivelse.
Han bytter til den svarte MC Cannabinoslo-kassetten.
– Legg merke til at jeg fader når jeg setter på ny musikk. De som ikke fader er fucked up, ass!
«Jeg røyker bønner» ljomer utover Maridalen. Diskanten virker ikke, det er bare bass, så det høres ut som om vi står på utsiden av et lokale som spiller «Jeg røyker bønner» drithøyt på innsiden. Versjonen på Dr. Eriks kassett er litt annerledes enn den på Gylve sin. På den stopper musikken opp før nøkkelfraseringer som «Jeg har hundrevis av venner som også digger rev» og «Det å være stein syns jeg er kicks», for å understreke vokalen og gi ekstra punch når beaten kicker inn igjen.
Dr. Erik aner ikke hvordan det kan ha seg, han kan ikke huske å ha spilt inn flere versjoner av låta.
Du har tidligere sagt at du angrer på at du røyka så mye hasj. Hva tenker du om «Bønner»-teksten nå?
– Teksten er jo helt riktig, er sant det jeg sier der.
Når slutta du med bønner?
Han tenker seg om lenge.
– Time sia?
The post Er Dr. Eriks «Jeg røyker bønner» Norges første gangster-raplåt? appeared first on NATT&DAG.