I 2009 var det mye som tydet på at duoen Bromstad Billionaires for alvor skulle blåse nytt liv i rap-Norge, men nå har pulverentusiastene trødd de evige jaktmarker i en stund. Tospannets halvpart Andy Anderson, bedre kjent som Shitrich, lever derimot i beste velgående.
NATT&DAG er på besøk hos fyren, vi sitter i en sofa, i leiligheten han omtaler som plantasjen sin. Eller nei, egentlig så gjør vi ikke det, vi sitter i en sofa hos en kompis av Shitrich, selv om det vi etterspurte var «en alternativ hjemme hos-reportasje». Andy har nemlig ikke legelisens til å drive med det han driver med i bopelen på Bromstad: «Æ har itj reseptbok, æ har gjeldsbok», opplyser han idet han omhyggelig mekker en Gahr Støre.
HVIT JUL. Fra høyttalerne høres umiksa musikk signert rapperen selv, produsert av tidligere konkurrenter, nå kollegaer, Kaihelvette og Rudebwoay (må ikke forveksles med den jamaicanske eksotiske danseren «RudeBwoy» som vi fant på Twitter. NSFW, ass!), duoen bak plateselskapet Bølgemaskin som er brennaktuelle med «Bølgemaskin EP». Gutta sitter ved siden av ham i sofaen, nesten på skuldrene hans, og passer på at rapperen holder seg sånn noenlunde nykter under intervjuet.
– Det var en forferdelig hvit jul. Det var orkan, men det er greit, jeg har bølgeguttene til å passe på meg. Hvis det blåser opp til storm, holder de meg fast.
Vi skjønner deg godt! Det kokte jo rundt @shitrich7045 etter at du slapp «Bombefly» rundt cupfinaletider i fjor. Har B-52en landa?
– Helt ærlig, jeg har aldri sett en fotballkamp i hele mitt liv. Det eneste Rosenborg jeg bryr meg om er hockeylaget, og det er kun for at vi begge liker å lage striper i isen.
HYPEMASKIN. Røyk legger seg som et teppe over oss og søtlukta sprer seg i rommet. Shitrich synker ned i sofaen.
– Grotesk/Soinner og jeg var uenige i hvordan vi skulle takle hypen etter å ha spilt på Hove i 2009. Vi rota oss bort kreativt sett. Siste konserten vi spilte var på Vannspeilet, som han kuken Sveinung Sundli arrangerer for å hvitvaske penger en gang i året, spytter han inn i diktafonen.
Vi trodde du og Sveinung var gode kompiser, vi. Vi har et spørsmål lenger ned på blokka om du har homofilt forhold til fyren.
– Ikke etter at han tente på UFFA, skyter Kaihelvette inn fra sidelinja i sofaen.
– Nei, herregud, jeg har ikke homofilt forhold til Sveinung. Det er ikke noe gay ved det å ha snorta makka fra brøstkassa hans, det er bare mandig. Men det har jeg ikke lov til å si i media, så det er derfor jeg sier det. Jeg har bildebevis, 15. desember, backstage på Familien.
Skikkelig male bonding der, med andre ord. Hvordan fungerer hypemaskineriet i Norge?
– Du drar på fest med fem gram kokain i lomma. Så står du ved doen og freestyler mens noen instagrammer. Nei, faen, hvilken hypefitte skal jeg nevne nå?
Kaihelvette: Ikke gjør det!
Shitrich: Slutt å si at jeg ikke skal gjøre det!
Rudebwoay: Det er bedre å angre på noe man har gjort …
Shitrich: Jeg skal svare på spørsmålet, bare la meg se på bransjehierarkiet først.
Hvem har du beef med noen om dagen, da?
– NTNU, de skylder meg vekttall. Noen konsertarrangører. Kaveh skylder meg penger for cola-låta han lagde, bildet av han på coveret, all den kokainen der lånte jeg bort. Han sa jeg skulle få tilbake pengene, men jeg har ikke hørt en skit. Jeg tror det er Gunnar Greve sin feil, sier Shitrich, som nå snakker mer og mer til diktafonen og mindre og mindre til oss.
Hva synes du om Lars Vaular?
– Jævla kul kis, bortsett fra da han stjal «Eg må ha sobrilar på»-punchlinen min på Hovefestivalen i 2009 … Nei, faen, jeg kan ikke prat skit om Vaular, søt kar det, sier han og prøver å få blikkontakt med de som sitter rundt seg, til tross for at han har på seg solbriller med tint tjukk og fargerik som Deepwater Horizon-utblåsningen.
– Men den jævla boka han fikk av Knutsen på Spellemannprisen er min, hva skal en bergenser med den? Ludvigsen snur seg i grava.
Du battla mot Big Daddy Karsten på Skeez TV. Hva skjedde der?
– Det var han selvmordsbomberen i Conurbia, utbasunerer Kaihelvette og Rudebwoay bortimot i kor.
Sannheten er at battlen mot arendalsbautaen Karsten gikk ganske dårlig, og Shitrich choket og snublet i egne ord.
– Jeg ble lurt i en felle av Nils Skutle (Nils m/Skils, journ, anm.) som fikk sparken som daglig leder i 2008 og lagde Skeez TV. Da jeg skulle til Oslo for å levere noe coke til Kaveh lurte han meg inn på Blå. Så sto VGTV der med en tjukk kar. Så det på opptak etterpå, men jeg tror ikke at det var meg.
Men det ligna på …
– Ehh, jeg driver med musikk og dop, ikke krangling på VGTV. VGTV er bare kommentarfeltet på VG Nett som har flytta seg til en plass sola skinner litt mer.
La oss stadfeste det først som sist: Intervjuet Shitrich gjorde med «Byavisa eller ka faen det va» tidlig i januar var sprøyt fra ende til annen. Hevder Shitrich selv, iallfall.
– Jeg sa at jeg var den streiteste personen i hele verden. Jeg vil dementere det akkurat nå at bare var løgn for at de skulle gjøre et kult intervju med meg. Alt jeg rapper om er 100 % sant, sier han og synker tilbake i sofaen.
– Jeg måtte holde han nykter i et par dager sånn at han skulle se sånn passe ordentlig ut, sier Kaihelvette, før Shitrich stuper fram til diktafonen som ligger framfor seg på bordet.
– Men tusen takk for herlig promotering av rusrappen min!
Dop og fitte, er det det eneste du kan noe om?
– Når jeg sier dop mener jeg damer og når jeg sier fitte mener jeg Martin Bjørnersen. Han er Bjønnfetta mi. Den Khat/Hasjisremixen han og DJ Taus gjorde av Knips Gjøra Bitch står det respekt av. Har sendt de en statue av Nordahl Grieg som takk.
Shitrich og Bølgeboys-entouragen, her med Martin Bjørnersen innrammet i et hjerte på Shitrichs brystkasse
KØDD ER DET nye alvoret. Makkers, et haltende kvinnesyn i vaskeekte rapånd, gladvold og lovord om sitt eget stag er gjennomgående tema i Shitrichs univers. I hvor stor grad reflekterer rimene til Bromstad-gutten hans eget verdenssyn – kan tekstene virkelig ha et snev av rot i virkeligheten?
Hva slags forhold har du egentlig til ironi?
– Et veldig dårlig et.
Er folk for redde for å være oppriktige? Har kødd blitt det nye alvoret?
– Ja, folk sliter med å si hva som er sant, folk er blitt litt for kjerring. Flere store rappere og produsenter i Norge har altfor mange yes-men rundt seg som ikke er ærlige, derfor er vi blitt servert en god del sjabert innenfor sjangeren de siste årene. Det trengs mer brutal ærlighet. Tekstene mine er forsåvidt bare vuggeviser i forhold til virkeligheten, det skjønner de fleste som har noe i topplokket, sier Bromstad-gutten.
Armageddish fetish hadde i sin tid tekster gjennomsyret av humor, horror og voldsironi. Har du tatt med deg noe av den tematikken til solokjøret?
– Tiden i og rundt det miljøet lærte meg først og fremst hvordan man blir en lyriker framfor en rapper. Humoren blir vel mer brukt for å gi lytteren et ørlite smil midt oppi all elendigheten jeg spytter.
Shitrichs tekster er sosialrealistiske av natur, og ifølge rapperen selv på grensen til sosialpornografi. Han har for øvrig alt på stell:
– Etter å ha hørt en beat én gang vet jeg hvordan hele låta skal angripes, hvilket toneleie jeg skal ha, hva den beste rimstrukturen for låta er, hva åpningsbaren skal være og ambiancen på selve sluttproduktet. Utvelgelsesprosessen blir som en peker på hvor stor utfordring jeg vil gi meg selv hver enkelt dag jeg lager musikk, sier han.
Rapperens kompromissløse tekster har vekket oppmerksomhet hos doktorgradsstipendiat Even Igland Diesen, som blant annet skriver om Shitrich i sin doktorgradsavhandling om norsk raplyrikk.
Hva er det som får din rapping og dine tekster til å vekke oppsikt hos akademia, tror du?
– Abstrakt liksomkunst-hiphop spytta av Steinerskoleelever har blitt gjennomskuet som platt, på grensen til plagierende og først og fremst utrolig teit, og dette har blitt byttet ut med en sofistikert, skitten ordsmed med ingen sperrer annet enn sperra Visa-kort, sier den sofistikerte rapperen og fyller lungene med røyk.
Trondheim er Norges metamfetaminhovedstad, og dermed er makkers et gjennomgående tema for sosialrealisten Shitrich, som derimot hevder sin favoritt drug-combo er 19 år gamle Westerdals-jenter med en journalistspire i magen og MDMA på tunga.
Du har ivaretatt den gode gamle rap-skolen når det kommer til omtalen av det motsatte kjønn, hvordan ligger hiphop-misogynien an om dagen?
– Jeg har ingenting i mot de jævla fettan, jeg. Jeg liker alle damer, så lenge de oppfører seg som Inga Marte Thorkildsen blant folk og er like ivrige som Hanne Nabintu Herland i senga.
BROMSTAD, KIIIIS. Andy går langt for å representere 7045 Bromstad, området som kan skilte med landets første Rema 1000-butikk. Bromstad Billionaires gjorde Strindheim-forstaden til allemannseie langt utover fylkesgrensa i sin storhetstid.
Bromstad er et streit boligområde for unge familier og pansjonister, hva gjør plassen så jæla gangster?
– Æ bor der da. Trenger ikke mer enn én person for å fåkke opp 5000 folk. Bromstad er postordremakkersens hovedstad der pillene pakkes på store og små bak lukkede marmordører. Det blir dessuten mindre pes fra snuten når du bor i et rolig boligområde.
Hiding in plain sight oppe på Snaustrinda, altså! Apropos gangster: Er trøndersk rap og hiphop gangster eller bare white trash?
– Alle i miljøet i Trondheim er white trash, men det er forskjell på god og dårlig white trash.
Hva med Bromstad Billionaires?
– Kvitt rask som dusja, barberte pungen og tok pushups og pullups, i det minste. Men det er en del møljesøl, en gjeng som har en har en hobby på gutterommet sitt.
Shitrich og co er ute med boom bap-EPen Bølgemaskin og slipper Kvamkollektivet-produserte Makka Nykinen LP til våren, med releasefest på Blæst 23. mai.
The post $hit happens appeared first on NATT&DAG.