Har du vært litt for mye ute på byen (eller studert sosialantropologi) de seneste to-tre årene er trolig ikke «Shangaan»-navnet så uhørt for deg, men for de aller fleste er nok denne hyperaktive lo-fi-utgaven av sørafrikansk musikk en ny greie. Det var samleplaten Shangaan Electro – New Wave Dance Music From South Africa, utgitt på Honest Jon’s i 2010, som introduserte Shangaan-musikken til verden. Kjennetegnet for de tolv låtene på plata er intense MIDI- og marimbarytmer og høyfrekvente vokalinjer som kjører avgårde i et tempo et sted mellom 170 og 190 BPM. Senere ble samtlige låter remixet av produsenter som Oni Ayhun (The Knife), Actress, Ricardo Villalobos og Theo Parrish og gitt ut som en serie med 12″ere og på samleren Shangaan Shake – et møte mellom afrikansk og europeisk musikkultur som ville gjort Urix-redaksjonen klamme i skrittet.
Mannen bak, vel, samtlige Shangaan-låter er Richard Hlungwani aka. Nozinja (mannen med stor tiss og en manglende tann i videoen under). En 40-og-noe år gammel hotelleier og mobiltelefonreperatør med et hint av et messiaskompleks (han har sverget at han ikke gir seg før Shangaan-musikk kan høres over hele verden).
Som så mange andre medlemmer av Shangaan-stammen flyttet han (eller foreldrene hans, litteraturen er litt uklar) fra Limpopo-regionen (Nord i Sør-Afrika) til Soweto-bydelen i Johannesburg for å skaffe seg jobb. Her startet han senere opp sitt eget plateselskap, Nozinja Music, hvor han figurerer som produsent, musiker, sanger, danser, designer, musikkvideoregissør og sjåfør – alt for å få gitt ut sin moderne tolkning av den tradisjonelle musikken til Shangaan-folket. Enten det er de klovnekledde Tshetsha Boys eller jentegruppa Tiyiselani Vomaseve som står som artist er Nozinja mannen bak alt sammen.
Dansen, som i likhet med musikken er en oppdatert versjon av tradisjonelle Shangaan-skikker, er alltid hovedfokuset i videoer og musikk. En nærliggende sammenligning, i hvert fall den eneste jeg kan komme på, er footwork fra Chicago, som pussig nok har utviklet seg helt parallelt med Shangaan. Nozinja har arrangert en serie med suksessfylte danse-workshops verden over, men foreløpig ikke i Norge.
Kanskje det beste av alt: Når Nozinja ble utsatt for musikkbladet WIREs «Invisible Jukebox»- spalte (hvor artister blir avspilt en rekke låter hvorpå de skal gjette navn og artist) i oktober i fjor, kjente han ikke igjen en eneste klassiker fra klubbmusikkhistorien. Det vil si at i en sjanger hvor produsenter gjerne tyvlåner flittig fra hverandre, har en ivrig hotelleier skapt helt sin egen greie, nesten i et vakuum. Historien om Richard Hlungwani er mer motiverende enn tre sesonger med Ingen grenser tilsammen.
The post Shangaan: Sørafrikansk dansemusikk i ADHD-tempo. appeared first on NATT&DAG.