…et sett som kanskje hadde passet bedre på en svett klubbscene som Jaeger eller Villa enn foran en gjeng ettertenksomt nikkende bylarmere på Kulturhuset.
Eloq er ikke en kid som har kjøpt seg en Macbook og blitt produsent over natta; moren hans er nemlig sangerinnen Søs Fenger, og hans far er produsent og gitarist Henrik Janson, som spiller med alt fra Lisa Nilsson, Paul Potts og Sanne Salomonsen til Il Divo og Uggla.
Du kommer fra en mildt sagt musikalsk familie. Hvordan har det påvirket deg?
– Jeg har vært mye med på turneer og i studios hele oppveksten. Moren min er jo sangerinne og pappa gitarist og produsent. Det var mye turnéer så klart, men jeg var også mye med i studio når faren min har jobbet med artister i Stockholm. Alle mulige popgreier, og det har vært veldig kult for meg å kunne leke rundt i store studioer fra jeg var kjempeliten. Jeg har fått oppleve mange forskjellig musikalske uttrykk siden jeg var veldig ung.
Hva synes de om det du gjør?
– Det synes de er kjempefett. Mora mi er kjempestolt, og faren min er veldig glad for at jeg produserer. Han liker å høre hva jeg gjør, og hvordan jeg gjør det. Faktisk snakker vi av og til sammen om produksjoner og gjør litt greier sammen.
Så du spør han om råd og omvendt?
– Ja, absolutt. Om han vil ha litt trommeprogrammeringer, for eksempel. Og han synes det er så fett at jeg er i ferd med å bli en liten ham, om du skjønner.
Du har spilt stort sett over hele verden den siste tiden, fra Brasil til Tel Aviv. Hva er noen av de kuleste opplevelsene/stedene å spille etc?
– Jeg tror at det var nå sist, på Sonar i Reykjavik. For det første så var det jo Sonar festival, og det er jo en stor ære for meg, for Sonar er min favorittfestival. Jeg skulle spille Stockholm og Reykjavik. Jeg tenkte at Stockholm kjenner jeg til, så det blir fett, mens Island der ante jeg ikke noe om hvorvidt folk visste hvem jeg var eller noe, og jeg skulle spille main stage. Men så gikk jeg på scena og det var stinn brakke, helt fullt med folk og de kjente til musikken min. De holdt opp lightere, følte greia, og det var en stor overraskelse for meg at det skulle være sånn. Superfett.
Du har fått skryt av alt fra Skrillex til Diplo sitt crew. Hvordan føles det, og hva er det største du har opplevd i så måte, som har gjort størst inntrykk?
– Når man skjønner at folk som Joker og Presiscion liksom vet hvem man er så føles det jo helt fantastisk. På et mere personlig plan kan jeg si at når Slugabed valgte å ta meg inn på sitt label og pushe meg så betydde det mye. Og når du hører Skream og Benga prate om at det her er fete greier…. Det er konstigt. Det er jo folk som man har hørt på selv og fått inspirasjon fra. Jeg er jo ikke helt der enda, men det kjennes ut som man er på vei til å bli en av dem, og det er jo det man vil.
Du har jo jobbet en del med MØ.
– Vi jobbet mye sammen tidligere, for fire år siden. Siden har vi alltid bare hatt kontakt, og begge liker hva den andre gjør. Hun begynte å jobbe med Vindahl, som jo har produsert hele albumet hennes. MØ har vært jævla mye på turné også, men av og til vi finner tid der vi kan jobbe med litt greier. Vi har en ny låt på gang nå, faktisk.
Vi har tidligere skrevet om danskhall-bølgen og miljøet rundt Cheff Records, som på en måte har tatt et ganske radikalt undergrunnssound inn på hitlistene i Danmark. Artister som Kidd og Raske Penge gjør det begge veldig bra, tross i et forholdsvis smalt utgangspunkt. Hva tror du er nøkkelen til det som Cheff Records har gjort?
– Man har jo følelsen også av at man treffer en lucky streak, og treffer ungdommen på rett tidspunkt, kanskje. Vi viste et aspekt av vår bydel Nørrebro, som traff rett på det tidspunktet. Og så tenker jeg at min produksjon på Cheff-plan er jo oftest veldig influert av min egen stil. Men litt poppete og. Jeg vet ikke hvorfor det passa bra så bra sammen, egentlig.
LES OGSÅ: Danskhall – Hva faen er det med dansk dancehall?
Er du med på de nye Kidd-tingene?
– Nei, ikke direkte, men vi har gjort masse sanger, og nå har han delt opp albumet, så det kommer to Kidd-utgivelser i år. Men det er kjempemye på gang med han nå.
Som skårunge (førstereisgutt, red. anm) på bylarm, hva synes du om festivalen, og hva er det du synes er mest interessant?
– Det er jo sykt mye kul nordisk musikk samlet på ett sted, og det er superfett. Jeg er jo halvt svensk, og det er masse konserter med svenske band som jeg aldri får sjansen til å se ellers, siden de ikke spiller mye i København. Jeg skal se Abidaz, Veronica Maggio og Oskar Linnros vil jeg veldig gjerne se. Jeg er kjempefan av Snook og alle sideprosjektene deres. Jenny Wilson. Og så vil jeg jo se de norske, som Drippin og Trippy Turtle.
Trippy Turtle og Cashmere Cat er jo en del av en slags ny norsk klubbbølge. Føler du noe slektskap med disse, at dere er del av samme scene?
– Det kan man kanskje si, jeg synes ikke at lyden er helt den samme. Den er litt annerledes. Jeg har faktisk ikke så mye kontroll på hva som skjer i Stockholm, det er ikke så mange produsenter der. Men på en måte, alle oss som gjør melodisk, elektronisk beatmusikk, så ligger det noe nordisk i det, på mange sett.
Hva er det som skiller deg fra resten av musikkverdenen tror du?
– Det aner jeg ikke. Det er jo kanskje ikke noe man kan si selv. Men jeg vet hva jeg fokuserer på og det er popmusikk, som jeg har fått inn via min far siden jeg var liten. Ett sted så har jeg en følelse av at jeg vil at folk skal kunne huske det jeg gjør, og det skal ha en progresjon i selve sangen som er lett tilgjengelig. Jeg tenker på det som å lage en sang med vokal, bare uten vokal.
Hvordan fungerer det å spille live i en mer konsertaktig setting, som disse festivaljobbene er?
– Nei, jeg har ikke gjort det så mye, det var først i fjor jeg gjorde det først. Jeg tror at elektronisk musikk er stort nok i Norden på nåværende tidspunkt til at de forstår hva som skjer. At de forstår hva de går inn til. Det er liksom litt lettere tilgjengelig enn om man hadde sett et sett med hard trance eller goatrance. Dette er jo litt mere poppete på et vis.
Du har utvilsomt mange jern i ilden. Hva er planene for Eloq fremover?
– Jeg skal produsere masse hjemme i Danmark. Blant annet en r’n'b-fyr som heter Carl William, som er blodharry soul, haha. Men veldig original. Jeg produserer for hovedrapperen fra en gruppe som heter Spektors. Jeg jobber også på en ny EP, som skal ut på Activia Benz. Og jeg har noe samarbeider med ulike folk som har vært på gang lenge. Jeg gjorde noe greier med Branco fra Buraka Son Sistema. En hel EP med Locka. Og så skal jeg gjøre en hel del remixer og diverse. Bare kjøre på, hele tiden, egentlig. Jeg begynner også å skrive litt låter nå, som skal outsources.
Så du føler at fremtida kan inneholde mere skriving og produsering for andre?
– Ja, vi skal bare se hvordan det går nå. Men absolutt.
Mye collabos, altså. Hva er din drømmesamarbeidspartner?
– Jeg og en annen? Haha, jeg har ingen aning. Man kan jo ta hva som helst fra Pharrell til Hudson Mowhawke. Jeg er åpen for alt.
Sjekk ut mere av Eloq på www.eloqeloqeloq.com
The post Eloq: Dansksvensk dynamitt, åpen for alt appeared first on NATT&DAG.