FILMPRODUKSJONEN i Balkan fikk en bråstopp idet borgerkrigen brøt ut i tidligere Jugoslavia. Utenlandske aktører hold seg unna, og lokalt ble det produsert lite, med enkelte unntak som gullpalmevinneren Underground (Emir Kusturica, 1995). På 2000-tallet slo filmindustrien igjen røtter, men filmskapere fra Balkan hadde opplevd krigen på nært hold, og således begynte en epoke med filmer om krigen og dens ettervirkninger. Blant de mest kjente er Witnesses (Vinko Bresan, 2003) og Grbavica (Jasmila Zbanic, 2006).
Årets Balkan New Film festival, som ble avholdt ved Cinemateket i Oslo sist helg, viser at filmskapere fra de baltiske landene er i ferd med å skifte fokus. Med den muntre, lett humoristiske periodefilmen The Forger og den såpeopera-pregete Love isnt always on Time, er det tydelig at kinogjengere i Balkan har fått nok av å se borgerkrigen gjenskapt på kinolerretet.
ZORAN JANKOVIC er blant Serbias mest populære filmskapere. Hans filmatiseringer av bøkene til den serbiske forfatteren Mir Jam, som skrev romaner under første halvdel av 1900-tallet, har fått et bredt publikum.
– Alle unge leser Mir Jam, forteller produsenten.
At Serbere finner sin underholdning i litteratur fra nærmere hundre år tilbake skyldes et ønske om å legge krigsårene på hyllen.
– Vi var raskt ute med krigsfilmene etter borgerkrigen. Nå er vi utmattet og leie av krig, forteller Sarah Zorica, som var feltlege under borgerkrigen, og som nå er overlege ved Radiumhospitalet.
– Tanken på at man kan dø i morgen, fører til en intensitet av følelser, sier Zorica.
LOVE ISN’T ALWAYS ON TIME er nettopp dette; Sjalusi, intriger, sorg og begjær følger så å si alle filmens karakterer. Kameraet føres rolig, og settene er omhyggelig pyntet med tidsriktige effekter i Mad Men- og Downton Abbey-stil. I filmen vies ikke plass til politikk og krig; konfliktene er av en mer hverdagslig sort.
Love Isnt Always on Time skildrer en serbisk landsby, noen timer fra Beograd. Selv om handlingen er satt nærmere hundre år tilbake i tid, er det flere som kjenner seg igjen i både arkitekturen og kulturen fra dagens Serbia.
– Her var jeg tilbake, sier Thorvald Stoltenberg etter visningen. Som diplomat og fredsmegler tilbrakte han mye tid i Serbia på 90-tallet. Han kjenner seg igjen, både i stemningen og temperamentet fra filmen.
– Både huset, inngangsporten og steingjerdet minner om der vi bodde i Beograd. Det var også en spesiell stemning; sjalusien mellom menneskene opplevdes mye sterkere i Jugoslavia enn i Norge, forteller han.
FRAVÆRET AV BORGERKRIG har ikke bare åpnet for romantikk og periodedrama. I When Day Breaks, som åpnet festivalen, får hovedpersonen fortiden snudd på hodet idet en boks med gamle papirer og bilder graves opp ved et område i Beograd hvor en konsentrasjonsleir lå under andre verdenskrig. Hovedpersonen får vite at hans foreldre var jøder og at han i siste liten ble sendt til en fosterfamilie. Boksen inneholder også et uferdig musikkstykke, som hovedpersonen fullfører og fremfører med et sigøynerorkester. Filmen treffer noen dype noter, som hjemsøker kinosalen og sender publikummet stille ut.
– Disse historiene er vår hverdag, vi møter dem daglig. Det er ikke noe vi har glemt, forteller festivalsjef Jelena Mila.
Fokuset vekk fra borgerkrigen åpner for nye, spennende filmer fra dagens Balkan og fra tiden før oppløsningen av Jugoslavia. Nye historier slipper til, noe som var tydelig på årets festival på Cinemateket i Oslo. Kanskje er Balkan på vei inn i nye gylne filmår?
Tips: se dokumentaren Cinema Komunisto, om Balkan-filmens gullalder fra 50- til 80-tallet.
The post Vasker bort krig med såpeopera appeared first on NATT&DAG.