DET MÅ SIES: å lage et «svar på» Gaspar Noés oppslukende og psykedeliske neon-Tokyo-tripp fra 2009 er i utgangspunktet en umulig oppgave. Psykonauten-regissør Jon Vatne er rask til å presisere at likhetene stopper ved hvordan man viser en rusopplevelse. Vatnes planlagte kort-dokumentar vil vise fleinsoppopplevelsen fra brukerne – kalt psykonauter – sitt perspektiv. Det betyr ikke nødvendigvis at han og resten av teamet tenker å dra ut i skogen, ruse seg og filme navlene sine, men bare for å være heelt sikker på intensjonene:
Du er vel ikke en skitten hippie, hr. Vatne…?
– Jeg begynner å få ganske langt hår. Har faktisk ikke dusjet i dag heller, men jeg både dusjet og tok et bad i går, så jeg er ikke en så skitten hippie. Spiser falafel og litt av hvert, men nei.
PSYKONAUTEN SKAL OMHANDLE en anonym fleinsoppbruker og er planlagt som en femten minutters sjangerhybrid som går grundigere til verks enn bare å dokumentere. Nøkternt beskriver Vatne filmen som en «litt uortodoks» dokumentar. Med seg på laget har regissøren blant andre lyddesigner og komponist Ali Parandian og filmfotograf Karl Erik Brøndbo, som sist bemerket seg med Eirik Svenssons Natt til 17. og den ikke-Oscar-nominerte-allikevel-kortfilmen Tuba Atlantic.
– Vi jobber tett sammen for å utvikle et konsept som fungerer både visuelt og lydmessig og som ligner på virkeligheten – men en subjektiv virkelighet. Lyd og bilde jobber tett sammen for å skape et trippy univers. Vi går ikke bare ut og tar opp lyd, mesteparten av det vi hører er fullstendig designet. Man blir sittende og tenke: «så jeg det der? Skjedde det, eller innbilte jeg meg det?».
Hvordan kom prosjektet i gang?
– Jeg skulle begynne å studere dokumentarfilm i New York og var ute på byen med noen kompiser i Oslo. En venn av en venn sa; «du burde lage en dokumentarfilm om oss psykonauter – vi reiser i vårt eget sinn i stedet for astronauter som reiser i verdensrommet». Akkurat da var jeg ikke så engasjert, for det var veldig mange som kom med rare dokumentarforslag til meg, så jeg viftet det litt bort.
Dette er samme person som i filmen?
– Ja. Jeg visste først ikke at det er folk som kaller seg psykonauter. Det er fascinerende hvordan han er en narkis per definisjon, etter lovverket. Han er jo en oppegående person – ikke bildet på hva en narkis er. Jeg snakket med ham om hvordan trippen var, og begynte å forstå hvordan jeg ville lage filmen.
– Han beskriver f.eks. hvordan – om man bruker tid og fokuserer riktig – man kan innbille seg en bevegelse og fordi man innbiller seg det så skjer det. Ut fra det har jeg prøvd å komme opp med «mindfucks» som kan egne seg på film. Det er vanskelig å artikulere trippen, så man må prøve å tegne bilder på det.
Hvorfor trenger vi en dokumentar på flein?
– Det er en stemme vi ikke hører så ofte, fra en veldig reflektert rusbruker. Det er mange myter og «urban legends» omkring fleinsopp – det er noe vi ikke vet så mye om selv om den vokser rundt oss og er en del av nasjonal-arven, holdt jeg på å si – den har grodd i Norge en god stund. Vi prøver å ta hans opplevelse på alvor, i stedet for å lage en mer tabloid utgave. Det er jo dop, ifølge lovverket.
Tenker du filmen kan inspirere til å oppsøke fleinsopp?
– Jeg håper folk får større innsikt etter å ha sett filmen, og velger å bruke den kunnskapen ansvarlig. Målet med filmen er ikke at noen skal ta fleinsopp etterpå. Om man fortsatt er for eller imot, eller skifter mening, så er det greit – det er ikke målet. Målet er mer innsikt.
– Hvis man vet alt om heroin så er det ikke det første man går og prøver. Samme med alkohol. Det er en litt mer åpen, litt mer ærlig presentasjon enn en moraliserende film som ikke gagner noen.
… men filmen blir en god tripp?
– Den er i hvert fall et lovlig alternativ – helt uten risiko for samfunnsforfølgelse og psykiske lidelser.
FILMINGEN AV PSYKONAUTEN er planlagt å finne sted i oktober («vi vil ha med den fantastiske norske høsten»). For å opparbeide midler kjører Vatne i september en crowdfunding-kampanje.
Du tilbyr hjemmelaget soppmiddag til støttespillere. Har du oppskriftene klare?
– Haha, ja, tenkte det kan være koselig. Om noen velger å gi penger kan de møte meg og smake på maten min. Tenker kanskje noe spansk jamón og skogsopp til forrett. Noe annet enn fleinsopp da, det er presisert.
Om du ønsker å bidra til å realisere prosjektet – eller bare vil smake Jon Vatnes soppmeny – kan du ta turen over til crowdfunding-siden.
The post Nå kommer den norske fleinsopp-dokumentarens svar på Enter the Void appeared first on NATT&DAG.