Sammen med folk som blant andre Arthur Penn, Peter Bogdanovich og Peter Fonda var han med på å forme et nytt og mer lekent amerikansk filmlandskap, som igjen bante vei for skikkelser som Martin Scorsese og Steven Spielberg. Studioenes tid var utvilsomt forbi, og kreative og fremtidsrettede folk som Nichols var livsnødvendig for at Hollywood i det hele tatt skulle appellere til et yngre publikum.
Berlin-fødte Nichols’ vei til den amerikanske filmindustriens toppsjikte var på ingen måte noen dans på roser. Som tysk-jødisk var førkrigs-Berlin naturligvis ikke noe blivende sted, og han og familien emigrerte til New York. Veien videre gikk via standup og teaterregi, før Nichols gjorde det som kanskje er tidenes debut som filmregissør, med adapsjonen av Edward Albees Who´s Afraid of Virginia Woolf? i 1966. Filmen gjør den dag i dag massivt inntrykk, og er kanskje den ultimate fremstillingen av et ekteskap på grensen til totalt havari, men som samtidig bunner i en gjensidig kjærlighet. Filmen ble nominert til hele 13 Oscar, og vant 5 av dem. Ekteparet Elisabeth Taylor og Richard Burton er fantastiske i hovedrollene som Martha og George. Taylor vant Oscar for sin rolle, og Burton skulle utvilsomt gjort det også.
Manndomsprøven (originaltittel: The Graduate) fra 1967 trenger egentlig ingen videre introduksjon. En 30 år gammel Dustin Hoffman spiller en 19-årig Berkeley-student med forhold til både mor og datter. Simon & Garfunkel var på soundtracket, og filmen vant et drøss med priser. Nichols var plutselig en stjerneregissør. Neste steg ble filmatiseringen av en hver engelsklærers yndlingsbok: Catch-22. Resultatet ble på ingen måte en katastrofe, men sammenliknet med de to foregående filmene hans ble filmen et stort steg tilbake. Men bare det å våge å ta tak i Joseph Hellers manifestasjon av en antikrigsroman viste modigheten til Nichols som regissør, og med en rolleliste som omfatter navn som Alan Arkin, Orson Welles, Art Garfunkel, Bob Balaban og Martin Balsam har filmen utvilsomt mye severdig ved seg.
Neste steg for Nichols ble det som i dag er et svært undervurdert stykke arbeid. Kjødets lyst (originaltittel: Carnal Knowledge) gjenforente regissøren med musikeren som ville være skuespiller, Art Garfunkel, og er etter undertegnedes mening en av Jack Nicholson absolutt beste rolletolkninger av seg selv. Filmen tar for seg livene til to kamerater fra de deler rom på college, til de som middelaldrende og desillusjonerte møtes igjen. Nicholson vitser, snerrer og puler i vei stor stil, i motsetning til den mer tilbaketrukne sparringspartneren Garfunkel. Allikevel er det kanskje Ann-Margret som er aller best her, som den livstrøtte kjæresten til Nicholson.
Selv om Nichols gjorde unna sin beste periode som ung regissør sent på sekstitallet, er det liten tvil om at også hans senere filmer har sine øyeblikk. Hilsen fra Hollywood (originaltittel: Postcards from the Edge) er basert på Carrie Fishers tanker rundt sitt forhold til sin egen skuespillermor, Debbie Reynolds. Filmen er ikke et mesterverk i noen forstand, men et interessant dypdykk i Hollywoods skyggesider. Wolf fra 1994 er datert til tusen, med navn som James Spader, Michell Pfeiffer og David Hyed Pierce – datidens største navn – på rollelisten. Allikevel skal filmen ha massiv skryt for å caste Jack Nicholson i rollen han var skapt for, som varulv. Det gnistrer av spillet av Nicholson i det han forvandles fra traust forlegger til hemningsløs varulv.
Hvis man ser bort fra den lite vellykkede Charlie Wilson’s War, som ble hans siste film, er den glimrende Closer Nichols svanesang som filmregissør. Nevnes må også TV-serien Angels in America, som er sentrert rundt AIDS-problematikk. Serien er et av tidens flotteste fletteverk av menneskeskjebner, med enorme prestasjoner av folk som Meryl Streep, Al Pacino og Jeffrey Wright.
Mike Nichols er for øvrig en av bare tolv mennesker som har vunnet Oscar, Grammy, Emmy og Tony Award. Kudos!
The post Den legendariske regissøren Mike Nichols er død – vant Emmy, Grammy, Oscar og Tony appeared first on NATT&DAG.