Først og fremst: gratulerer med en solid førstehelg på kino i USA. Er dere fornøyd med hvordan filmen har blitt?
Hennie: Jeg er kjempefornøyd. Filmen har blitt akkurat det den lovet den skulle bli: En sjangerfilm med enormt budsjett, gedigne slagscener og innslag av små morsomheter. En klassisk «popcorn-blockbuster», verken mer eller mindre.
Santelmann: Da vi så filmen for første gang på Chinese Theatre i Los Angeles var det som å få et halvt år av livet slengt rett i ansiktet. Minnene fra innspillingen, som var over i oktober, i fjor bare strømmet på. Det skal derfor bli morsomt å se den på nytt og virkelig få kost seg med filmen.
Bolsø Berdal: Mottakelsen har vært fantastisk, men det skal bli bra å få sett filmen flere ganger og la det hele synke inn litt.
Jeg har ikke rørt biff siden innspillingen var slutt, for å si det sånn.
Si litt om innspillingen, all treningen og det rigide kostholdet: hvordan taklet dere det?
BB: Det er egentlig en todelt sak. I starten, før vi startet filmingen, var det utrolig morsomt med alt var så tilpasset. Eksperter på alt fra bueskyting til kosthold, og man ble ekstremt godt fulgt opp. Problemet kom når man skulle kombinere treningen med innspilling. Det er hardt å stå opp midt på natten for å skyte med pil og bue hele dagen når du er så støl etter gårsdagens treningsøkt at du knapt kan gå.
S: Å spise kun biff og egg og drikke proteinshake var utvilsomt en utfordring. Jeg har ikke rørt biff siden innspillingen var slutt, for å si det sånn.
H: Treningen og kostholdsregimet var morsomt å ha gjort, men jeg er alt for glad i god mat og drikke til at jeg kunne holdt på med dette noe særlig lengre enn under innspillingen. Alt av mat var tilpasset til fingerspissene, næringsmessig Men det smakte ingenting, smaken ble bedre om man helte et glass vann over den, liksom. At folk som Dwayne orker å leve sånn er både sykt spesielt og veldig imponerende.
Hva har de største forskjellene vært fra å spille inn film i Norge?
B: For min del tror jeg først og fremst lengden på innspillingen var det som var mest ulikt. I Norge er jeg vant til at en innspilling tar rundt 35 dager. Da kan jeg legge alt annet i livet vekk, og kun konsentrere meg om filmingen. Når innspillingen varer et halvt år blir saken en helt annen. Da må man faktisk prøve å få gjort noe givende ved siden av innspillingen.
H: Størrelsen på filmen var enorm. Selv om skuespillerjobben er omtrent lik som ved mindre filmer, har budsjettet masse å si for alt rundt. Spesielt for filmen var at regissør Brett Ratner var opptatt at det skulle gjøres på «gammelmåten». 2000 statister, enorme rekvisitter og hele pakka. En av de største produksjonene siden Ben-Hur og Cleopatra.
Rollebesetningen i Hercules må være noe av det mest sammensatte som har skjedd. Hvordan fungerte dynamikken med folk Dwayne Johnson, og legendene Peter Mullan, Ian McShane og John Hurt på settet?
S: Det var en ekstremt bra opplevelse å spille med så rutinerte folk som Hurt og McShane. Dette er rause folk som har vært med lenge, og vet hva om som kreves. Noen av folka fra filmen har jeg fremdeles kontakt med. Særlig Aksel og Reese Ritchie, som spiller Iolaous, har blitt kjempegode kamerater. Reese har vel vært her tre ganger etter innspillingen var ferdig i oktober i fjor. Han digger for øvrig Norge og har allerede lært en del norsk. Et potensielt scoop for norske regissører, kanskje?
H: Å samarbeide med folk som Hurt, McShane og Mullan er omtrent som å foreta en masterclass i skuespilleryrket. Antallet filmer de folka har vært med på opp igjennom årene er enormt.
BB: Det var særlig morsomt å se Hurt og McShane sammen. De to, med all den historien de har sammen (de ble venner på Royal Academy of Dramatic Art red.anm), kunne plutselig dra i gang lange, improviserte dialoger. Inkluderende typer som besitter utrolig mye trygghet og kunnskap.
S: Å sitte og diskutere fotball med McShane var dessuten en fornøyelig opplevelse.
H: Generelt har jeg inntrykket av de beste skuespillerne også er de beste og mest sjenerøse folka.
Dwayne Johnson er vel omtrent så enorm som han kan bli i Hercules. Har det virket avvæpnende å se bildene av 1996-versjonen av Johnson med rompetaske og turtleneck som har florert på nett i det siste?
S: Kjipt at bildet ikke kom ut før nå nylig. Hadde vært morsomt å se hvordan han hadde reagert på settet. Men han er morsom fyr, som garantert hadde tatt det bra.
H: Det var hysterisk å se han få overlevert en actiondukke av 1996-versjonen av seg selv på Jimmy Fallon nylig. Dwayne er litt av en type, men verdens snilleste og full av selvironi. Skal man trekke han for noe, må det være at han bare sover, spiser og trener. Litt kjedelig å være med i lengden, altså.
De siste årene har vært en ganske solid reise i skuespilleryrket for dere alle tre. Hva har vært det viktigste springbrettet?
H: For meg er det liten tvil om at Morten Tyldum og Hodejegerne har betydd alt. Jeg husker jeg stod og så på han gjorde en tagning jeg ikke var med på filmen, og sa til han etterpå «Morten, hvis dette ikke er billetten vår til Hollywood, så vet ikke jeg». Han bare gliste tilbake. Morten er en av mine aller beste venner, og det er utrolig morsomt det han er i ferd med å få til i utlandet nå.
S: Kon-Tiki var viktig for meg, men jeg kan ikke få fullrost agenturet mitt nok. Uten dem, og flere prøvespillinger i Hollywood hadde jeg neppe fått sjansen i Hercules.
BB: Min vei mot Hollywood har vært stegvis. Den første Fritt Vilt-filmen fikk nokså stor interesse i USA, så det begynte vel egentlig der. Deretter kom samarbeidet med Tommy Wirkola i Hansel & Gretel. En film som for øvrig hadde samme produsent som Hercules. Det var nok neppe noen ulempe at produsenten hadde sett meg som actionheltinne før.
Jeg nekter ikke for at dette har vært, og er, dritstort for meg!
Hva er planene videre for dere etter promoteringen for Hercules er ferdig?
S: Fremover vil det være solid fokus på den nye TV2-serien Frikjent, som jeg har en rolle i. Jeg har også en rolle i nyinnspillingen av nittitallsklassikeren Point Break. En liten rolle som passet perfekt inn mellom slagene i Frikjent.
H: Jeg ønsker å nyte dette for det det er verdt, og ta del i promoteringen fullt ut. Jeg liker å skille mellom drømmer og mål, hvor jeg utvilsomt er mest opptatt av drømmer. Det å gå på den røde løperen i Hollywood og vise frem et produkt som du selv har vært med å lage har utvilsomt vært en drøm. Jeg nekter ikke for at dette har vært, og er, dritstort for meg!
Hercules har norgespremiere fredag 1. august.
The post Bolsø Berdal, Hennie og Santelmann om Hollywood, trening og rumpetaska til The Rock appeared first on NATT&DAG.
